isvolum sammenlignet med vannvolum
Vi trenger:
- forskjellige beholdere (bokser, flasker, krukker…)
- vann
- salt (ikke nødvendig)
- arbeidsarket (nedlastbart)
I forsøket skal elevene undersøke hvordan vannvolumet endres når det fryser. I nærheten av skolen (eller kanskje rett utenfor vinduet) lar vi forskjellige beholdere (bokser, flasker, krukker…) med vann stå ute i kulden. Elevene prøver å gjette hva som vil skje med vannet og beholderen. Til slutt skal de se etter sammenhenger i hverdagen.
Barna kan jobbe selvstendig eller i grupper. Hver gruppe klargjør en beholder ute. Så går vi tilbake til varmen og barna fyller ut arbeidsarkene:
Dagen etter går vi ut for å undersøke hva som skjedde.
Vi diskuterer resultatene: Hva skjedde med vannet da det frøs? Hva skjedde med beholderen? Var det noen forskjell avhengig av formen på beholderen? Ble gjetningene våre bekreftet? Hva fant vi ut? Hva overrasket oss? Møter vi dette fenomenet (at is har større volum enn flytende vann) i livene våre? Hva kan dette forårsake? (F.eks. sprengt vannrør, steinerosjon…)
Vi kan inkludere f.eks.:
- en beholder som er bredere på toppen enn på bunnen (f.eks. et yoghurtbeger), fylt til randen (isen vil “klatre” ut av beholderen)
- en gjennomsiktig beholder hvor vi markerer vannstanden med et merke (isen stiger over merket)
- en helt fylt plastflaske (flasken vil sannsynligvis “bule ut” et sted)
- muligens inkludere et nytt forsøk: en beholder med saltvann (den fryser sannsynligvis ikke, eller fryser senere)
- vi kan la elevene komme med egne ideer
- Hvis vi tør, er det interessant å la en helt fylt og lukket glassbeholder stå ute i kulden – for eksempel et lukket syltetøyglass eller en vinflaske. Isen er så sterk at den skyver lokket eller river flasken over ende. Se opp for skårene!
Til slutt kan vi ta beholderne med is med til skolen for å varme dem opp og observere hvordan isen smelter. Hvor lang tid vil det ta? Hvor smelter det først?
