JULEGAVEPAPIR
Tag: kreativitet
DYREGRUPPER
Tid: 30 – 40 minutter
Alder: barneskole, ungdomsskole
Vi trenger:
- papir/papp
- blyanter
- dyreatlas (ikke nødvendig)
1. Virveldyr
La barna huske hva hovedgruppene av virveldyr er (pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk). Vi kan for eksempel skrive dem ned på papir. (Selvfølgelig kan vi også velge andre kategorier og tilpasse aktiviteten.)
Barna er delt inn i grupper. Hver gruppe har i oppgave å lage et bilde av et dyr (et virveldyr) av naturmaterialer slik at de andre kan gjenkjenne hvilket dyr det er.
Med eldre barn kan en del av oppgaven også være at vi ser etter en bestemt slekt eller dyreart når vi skaper og gjetter, altså ikke bare «fisk», men for eksempel «torsk». Det vil da være nødvendig å fokusere mer på detaljer og identifiserende merker. Et atlas over dyr kan være nyttig.
2. Gjetninger
Når gruppene er ferdige med sine bilder, går de for å se de andre bildene. De har i oppgave å gjette hvilket dyr det er og bestemme hvilken gruppe det tilhører. Barna skriver tipset sitt på et papir og legger det ved siden av bildet.
3. Er det riktig?
Sammen går vi rundt bildene og gir rom for en kort diskusjon: Er anslaget riktig? Hvordan kjente dere igjen dyret? Fikk dere hint om andre dyr når du lagde et bilde eller gjettet? Hvorfor valgte dere dette?
Var alle dyregruppene som vi skrev ned i begynnelsen representert? Hvis ikke, kan vi gi eksempler på de som ikke var representert.
4. Fortellinger
Hvis vi har tid og lyst, kan vi enkelt koble aktiviteten med for eksempel skriving – hver gruppe (eller individ) skriver en novelle, et dikt eller kanskje en informasjonstabell om det utvalgte dyret.
5. Spredning av arter
Vi kan spille følgende spill for å komme i bevegelse og frigjøre energi:
Barna deles inn i fem grupper: pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier og fisk. I hver gruppe blir de så enige om hvem som skal være hvilket dyr fra den gitte gruppen. Så, for eksempel, i gruppen av amfibier, hvor det er fire barn, vil det være en salamander, en padde, en trefrosk og en damfrosk.
Vi sier “start” og en slags jakt følger: alle prøver å ta på en annens skulder og rope ut dyret sitt mens de gjør det. Den “fangede” tar på seg dette nye dyret og fra nå av “sprer” det til andre.
Hvis spillet ikke ender med en utvidelse av en art, kan vi stoppe det etter noen minutter. Hvilke dyr sprer seg mest? Hvilken gruppe tilhører den? Alternativt kan vi også spørre: Hva skjer når en art blir utbredt i naturen på bekostning av andre? Kjenner vi noen eksempler?
Jeg er stolt over at denne ideen min skal finnes også på TEREZA, Educational Centre nettstedet. Dere finner den engelske versjonen på Lessonsingrass.com. Jeg anbefaler denne siden!
PUSLESPILL I TRE
Det er fint å lage noe med egne hender. For eksempel en liten treleke som man kan gi til sine søsken eller venner.
Her deler jeg en idé om å lage et enkelt puslespill i tre. Avhengig av alder vil det nok være bedre å hjelpe barna.
1. Jeg har laget en treplate. Jeg brukte en snekkerøks og en høvel. Det er lurt å velge tørt tre som ikke deler seg. Jeg brukte or. Det er kanskje lurt å forberede plater til barna. Kanskje noe sånt kan kjøpes et sted?
2. Jeg tegnet et bilde på platen med en blyant og brente det så inn i treet. Det enkleste er å bruke loddebolt.
3. Nå er det bare en ting igjen: skjær platen i mindre biter. Det er lett å kutte i retning av fibrene, for eksempel med en kniv. Jeg anbefaler å kutte vinkelrett med en veldig fin sag, jeg brukte en baufil. Og nå er puslespillet ferdig.
ISBILDER
Iskunst er kjent og populær. Jeg så først ideen om isbilder på Lessons in Grass (søk etter Frozen Screens).
Men denne aktiviteten har mye mer potensial! Den kan brukes når man diskuterer ulike emner. Barn vil sikkert overraske deg med sin kreativitet, og de kan takle selv en oppgave som er vanskelig ved første øyekast.
Hvordan lage et isbilde?
Lag et bilde på bunnen av plastboksen fra forskjellige små leker og naturlige gjenstander. Hell ca 1-2 cm vann i boksen, dypp endene av en tråd (for oppheng av det ferdige bildet) i vannet og la det fryse ute over natten.
Vi kan bruke isbilder til å skildre f. eks.:
- aktuelle verdensproblemer
- viktige historiske hendelser
- moralske dilemmaer – f.eks.: “Hva er forskjellen mellom at noe er lovlig og at noe er legitimt… kan noe være lovlig og likevel umoralsk? Eller tvert imot ulovlig og samtidig “riktig”?”
- forholdsspørsmål – f. eks.: “Hvordan tror du gode venner oppfører seg?”, “Hva påvirker relasjoner?” Osv.
- tradisjon og kulturarv i vår kultur og andre kulturer
- fortellinger og høytider og kristendom og andre religioner
- eller hele klassen kan lage en istegneserie sammen
Vi kan dele elevene inn i grupper. Hver gruppe har i oppgave å lage ett bilde.
Elevene må aktivt tenke over hva som passer inn i det gitte temaet og hva de ønsker å lage. Vi utvikler også kreativitet og samarbeid i gruppen.
En diskusjon bør følge, hvor forfatterne skal snakke om bildet deres og vi skal diskutere temaene mer detaljert.
FURUBARK-BILDER
En drage, en kamel eller en prinsesse? Se etter interessante former i furubark.
Har du noen gang sett etter dyr, ting eller eventyrfigurer i skyene? Denne gangen kan du prøve å gå ut i skogen og se etter bilder i furubark.
Hva trenger du?
- et sted med furuer
- farger – voksfargestifter, akvarellblyanter, myke fargeblyanter eller tusjpenner
1 Let etter bark
Du trenger å finne riktig bark. Dette i seg selv kan være en fin utfordring for en tur. Ikke skrell barken direkte av treet! Biter som har falt på bakken er bra nok, og de gir de beste formene.
2 Bruk fantasien
Nå du kan bare bruke fantasien din og se etter ting, dyr, eventyrkarakter osv. i formene! Er dette en ubåt, et luftskip, en sjiraff eller et slott? Alle kan se forskjellige ting i barken, og det er det beste. Dere kan fortelle hverandre hva dere ser i barken.
3 Fargelegg
Ved hjelp av fargestifter kan du tydeliggjøre noen utvalgte former. Å dekorere barken er enkelt. Akvarellblyanter eller voksfargestifter og en myk blyant fungerte best for oss. En tynn, svart tusjpenn kan også brukes til å markere detaljer.
For å få figurene til å skille seg ut, er det lurt å ta bort et tynt, gjennomsiktig skall fra kantene av barken. Men du kan også la det bli igjen der hvor du vil ha for eksempel øyne eller vinduer. Det skiller seg vakkert ut i sollyset.
TIPS
Man kan leke med de tegnede figurene, dyrene eller tingene, lage en utstilling eller spille teater.
Jeg er stolt over at denne ideen min finnes også på Jdeteven.cz nettstedet, som drives av TEREZA, Educational Centre. Dere finner den engelske versjonen på Lessonsingrass.com. Jeg anbefaler denne siden!
UTENDØRSMUSEUM
La oss lage et utendørsmuseum! Barna lager „utstillinger for museet“ av naturmaterialer og de skriver skilt med informasjon til utstillingene. De øver på å skrive og stave mens de leker.
Du finner hele aktiviteten på Undervisningsbyen (beskrivelse av aktiviteten, inspirerende bilder og et utskrivbart arbeidsark – museums informasjonsskilt).
1. Tilpasning til temaet
Først kan vi spørre barna om hva slags museer de kjenner eller har besøkt. Hva er utstilt i dem? F.eks. naturmuseum, kunstmuseum, landbruksmuseum, teknisk-, historisk-, militær- eller etnografisk museum, museum av kuriositeter, rekorder osv.
Ideer kan skrives ned og vises for å få inspirasjon gjennom aktiviteten.
2. Hvordan ser de faktiske utstillingsbeskrivelsene ut?
Vi kan vise barna bilder av skilt (se neste side for inspirasjon). Vi kan for eksempel gjemme dem og la barna finne dem.
Vi kan snakke litt om hva som ikke bør mangle på informasjonsskiltene (vi kan skrive dette ned og vise). For eksempel navnet på det utstilte eller informasjon om hva slags gjenstand det er, hvor gammel den er, hva den brukes til, hvor den kommer fra, eller hvem som har laget den, hvordan den kom inn i museets samlinger eller annen interessant informasjon.
Barna vil helt sikkert komme med sine egne ideer.
3. Vårt eget museum
Barna deles inn i grupper. Gruppene får i oppgave å lage sitt eget museum med utstillinger. Det er opp til dem hva slags museum det blir og hva som skal stilles ut i det. De må skrive et informasjonsskilt for hver utstilte ting. Barna kan lage sine egne skilt eller de kan bruke forberedte skilt (se på siste side).
Hvis vi ønsker at alle øver på å skrive, kan vi spesifisere hvor mange informasjonsskilt (og derfor også utstillinger) hver av gruppene skal lage.
4. Utstillinger
Nå kan barna gå og finne eller lage gjenstander til utstillingene sine. Vi støtter barna i å utvikle fantasien. En kongle kan lett være frukten av et sjeldent afrikansk palmetre, et dinosauregg eller til og med en forhistorisk kam. Barna lager kanskje noe helt nytt fra ting de finner. Naturligvis kan de som er mer opptatt av virkeligheten gjerne beskrive ekte planter, steiner osv., det er også interessant.
Vi kan avtale at barna kan søke etter informasjon på Internett og eventuelt koble denne timen sammen med utvikling av mediekunnskap (Samfunnsfag).
5. Omvisning
Når museene er klare, setter vi av tid til å vise frem alle utstillingene. Alle tekstene er sikkert både originale og interessante, og det er ikke nødvendig å vurdere dem på noen måte. Men hvis vi vil sjekke rettskrivningen, kan vi si det slik: Museene er sikkert hyggelige og profesjonelle, men det kan likevel være at det har sneket seg inn noen feil. Derfor får hver av elevene en klesklype, og hvis de oppdager en skrivefeil på noen av „skiltene“, fester de klypen til det. Oppgaven til tekstens forfatter blir da å finne og rette feilen. Han kan rådføre seg med sine kolleger i museet.
Et annet alternativ er å ta med tekstene på skolen og foreta en lignende sjekk der, eller fortsette å jobbe med tekstene på en eller annen måte.
Jeg er stolt over at denne ideen min skal finnes også på TEREZA, Educational Centre nettstedet. Dere finner den engelske versjonen på Lessonsingrass.com. Jeg anbefaler denne siden!