Tag: kreativitet

Posted on by

PINNEMANN

Man kan lage ulike ting av kvister som er hule (f.eks. sjasmin, svarthyll, selje, bambus…). F.eks. romlige geometriske former eller pinnemenn og marionetter.

Jeg prøvde å lage en figur som kunne bevege armer og bein.

Vi kutter stykker av forskjellige lengder (eldre barn kan gjøre dette selv) og lager et hakk i hver enkelt vinkelrett på hullet. Deretter strenger vi bitene på et tynt gummitråd. Vi kan bruke en kastanje eller en stor perle som hode. Perler egner seg også til etterbehandling av hender og føtter. 

Mens vi lager, kan vi snakke om hva slags bein vi har i kroppen og hvor mange det er hvor. 

TIPS

Prøv også å lage klinkekulebane av bambus! 

Posted on by

MODELLER OG MÅLESTOKKEN

Elevene lager modeller (miniatyrer) av bygninger, monumenter, fjell, land osv. og de regner ut målestokken (mål på den opprinnelige i forhold til mål på miniatyren)… De finner og deler informasjon om objektene.

1.

Barna kan jobbe i grupper (eller individuelt). Hver gruppe velger et objekt. Vi kan for eksempel jobbe med:

  • verdens underverker, viktige monumenter, minnesmerker, interessante steder…, viktige bygninger, 
  • geografi: fjell, fjellkjeder, elver, stater, kontinenter… 
  • men også dyr, maskiner…
  • …faktisk nesten alt som fysisk finnes

2.

Gruppene har som oppgave å lage en modell (miniatyr) av naturlige objekter og fylle ut arbeidsarket (nedlastbart) der de skriver informasjon om det valgte objektet. Og regner også ut målestokken som modellen er laget i (eller de kan velge en målestokk og lage modellen etter den). 

3.

Vi kan også ta med modeller av biler, fly osv. Som oftest står det skrevet på hvilken modell det er. Elevenes oppgave er å finne den faktiske størrelsen på Internett og beregne i hvilken størrelse modellen er laget.

TIPS 

  • Det er flott å ikke røpe hvem som lager hva med en gang og overlate til resten av klassen å gjette. 
  • Barn kan se etter informasjon for eksempel på Internett, vi kan snakke om passende kilder. 
  • Til slutt kan vi lage en utstilling av ferdige arbeidsark, for eksempel på tregrener.
  • Hvis vi lager to “modeller” i samme målestokk, kan vi sammenligne dem – for eksempel størrelsen på stater, høyden på fjell… 
  • Vi kan også gjøre “modellene” ganske store, for eksempel kan hele klassen representere dem sammen. Jeg liker ideen om å lage en modell av solsystemet der elevene representerer de enkelte planetene. Se Lessons in Grass.
  • Vil du at elevene skal forstå hvordan høydekurver fungerer på et kart? Prøv denne aktiviteten. 

Hva kan elevene lære: 

Matematikk: omgjøring av måleenheter, brøk… Dersom vi ønsker at elevene skal øve på dette, kan vi gi alle flere oppgaver – for eksempel lage en “modell” av samme objekt i flere målestokk, også regne ut hvor mye modellen ville veid om den ble laget av samme materiale som den opprinnelige (hvis vi kan finne ut vekten). I stedet for å lage detaljerte modeller, er det for eksempel mulig å bare vise (merke) hvor stor modellen ville vært. 

Kreativitet ved arbeid med naturmaterialer: Hvis vi ønsker å fokusere på dette, kan vi gi mer tid til å lage modellen. De kan fokusere på detaljer, jobbe med modellens omgivelser osv.

Skriving: Dersom vi ønsker å fokusere på norsk, kan elevene skrive mer informasjon om det valgte objektet. Eller skrive sin egen mening, historie osv.

Informasjon: Vi kan videreutvikle temaet, finne ut mer informasjon om objektene, snakke om andre sammenhenger (uten å nødvendigvis lage flere modeller)…

Geografi: Hvis vi fokuserer på begreper fra geografi, målestokk, kartlegging… Vi kan leke med høydekurver.

Posted on by

LAMPER FRA NATUR

Hvordan lyste folk opp før? Kan dere lage en lampe kun av naturlige materialer? 

Man kan introdusere hele aktiviteten på en litt eventyrlig måte, for eksempel la elevene tenke seg at de er på en øde øy. De må lage noe for belysning. Hvordan vil de takle det? 

Vi kan si at de bare kan bruke ting som de finne i naturen (plus ting som læreren leverer). Eller tvert imot at de også kan bruke det de har med seg. 

For at barna skal få ideer og motivasjon, kan vi ha en diskusjon i begynnelsen: 

  1. Hva skal vi bruke som brensel? Hva ble brukt til (olje)lamper før? Hva kunne folk finne i naturen? Hva brenner godt?
    (Jeg anbefaler å prøve forskjellige naturlige oljer, smult eller annet animalsk fett, harpiks, bivoks… ) 
  2. Skal vi lage oljelampe? Hva bruker vi som beholder for oljen? Hvilke naturlige beholdere kan vi finne utenfor?
    (Hvis barna ikke har idé, kan vi foreslå for eksempel: skjell, sneglehus, nøtteskall, lage en kopp av bark, av leire, osv…) 
  3.  Hva bruker vi som veke? Hvilke egenskaper må en veke ha? F.eks. den må absorbere flytende brensel godt…
    (Vi kan prøve: bomullssnor, tørt gress, mose, fjær, ull, røtter, gresstrå, netting…)

Så lar vi barna lage, prøve og eksperimentere. Hvilke interessante ting vil de finne på? Til slutt kan vi lage en utstilling av lamper, teste dem, måle hvor lenge de brenner osv. Og vi kan spørre: Hva fungerte bra? Hva fungerte ikke? Hvorfor? Hva overrasket dere? Hva oppdaget dere? Hva likte dere best? Hva lærte dere nytt? 

TIPS

Vokser det lyssiv i deres område? Vet barna hvorfor den har “lys” i navnet? Den porøse margen kan brukes som lampeveke! Dere kan også prøve dette arbeidsarket og undersøke planten.


I stedet for en innledende diskusjon kan vi også prøve brainstorming: det vil si at vi samler inn ideer uten å vurdere dem, og først i andre fase bestemmer vi hvilke som skal implementeres og hvilke som ikke. 

Under aktiviteten vil vi møte ulike fysiske fenomener. Med eldre barn kan vi bygge videre på erfaringene vi har fått. For eksempel: smelting (tilstandsendring), absorpsjon (ved veken), skorsteinseffekt…

Posted on by

GAVEPAPIR

Vil du pakke inn en gave i hånddekorert gavepapir? Det er så enkelt, gå for det! 

Hva trenger du? 

  • et stort ark eller en rull med hvitt papir
  • farger: det enkleste er å bruke vannfarger, eller du kan også prøve anilinfarger – OBS, de er giftige 
  • litt fantasi – hva kan man bruke som stempel? Les gjerne videre:

1. potetstempler 

Skjær poteten i to, fortegn ønsket form på den flate overflaten og skjær den ut. Selv enkle former fungerer fantastisk. 

2. linotrykk-stempler (se her)… 

3. gummiplugg fra vasken… 

4. oppvasksvamp…

5. tannbørste…

6. viskelær…

7. natur – kjegler, kvister, blader, etc. 

Tips

  • Som en improvisert stempelpute kan du bruke et stykke filt plassert på en tallerken eller i en boks. Eller du kan alltid farge stempelet med en pensel.
  • I stedet for kjøpt papir bruker vi noen ganger resirkulerte papirposer fra nettkjøp.
Posted on by

DYREGRUPPER

Tid: 30 – 40 minutter

Alder: barneskole, ungdomsskole

Vi trenger:

  • papir/papp
  • blyanter
  • dyreatlas (ikke nødvendig) 

1. Virveldyr 

La barna huske hva hovedgruppene av virveldyr er (pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk). Vi kan for eksempel skrive dem ned på papir. (Selvfølgelig kan vi også velge andre kategorier og tilpasse aktiviteten.) 

Barna er delt inn i grupper. Hver gruppe har i oppgave å lage et bilde av et dyr (et virveldyr) av naturmaterialer slik at de andre kan gjenkjenne hvilket dyr det er. 

Med eldre barn kan en del av oppgaven også være at vi ser etter en bestemt slekt eller dyreart når vi skaper og gjetter, altså ikke bare «fisk», men for eksempel «torsk». Det vil da være nødvendig å fokusere mer på detaljer og identifiserende merker. Et atlas over dyr kan være nyttig. 

2. Gjetninger 

Når gruppene er ferdige med sine bilder, går de for å se de andre bildene. De har i oppgave å gjette hvilket dyr det er og bestemme hvilken gruppe det tilhører. Barna skriver tipset sitt på et papir og legger det ved siden av bildet. 

3. Er det riktig? 

Sammen går vi rundt bildene og gir rom for en kort diskusjon: Er anslaget riktig? Hvordan kjente dere igjen dyret? Fikk dere hint om andre dyr når du lagde et bilde eller gjettet? Hvorfor valgte dere dette? 

Var alle dyregruppene som vi skrev ned i begynnelsen representert? Hvis ikke, kan vi gi eksempler på de som ikke var representert.

4. Fortellinger 

Hvis vi har tid og lyst, kan vi enkelt koble aktiviteten med for eksempel skriving – hver gruppe (eller individ) skriver en novelle, et dikt eller kanskje en informasjonstabell om det utvalgte dyret. 

5. Spredning av arter 

Vi kan spille følgende spill for å komme i bevegelse og frigjøre energi: 

Barna deles inn i fem grupper: pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier og fisk. I hver gruppe blir de så enige om hvem som skal være hvilket dyr fra den gitte gruppen. Så, for eksempel, i gruppen av amfibier, hvor det er fire barn, vil det være en salamander, en padde, en trefrosk og en damfrosk. 

Vi sier “start” og en slags jakt følger: alle prøver å ta på en annens skulder og rope ut dyret sitt mens de gjør det. Den “fangede” tar på seg dette nye dyret og fra nå av “sprer” det til andre. 

Hvis spillet ikke ender med en utvidelse av en art, kan vi stoppe det etter noen minutter. Hvilke dyr sprer seg mest? Hvilken gruppe tilhører den? Alternativt kan vi også spørre: Hva skjer når en art blir utbredt i naturen på bekostning av andre? Kjenner vi noen eksempler?

Jeg er stolt over at denne ideen min skal finnes også på TEREZA, Educational Centre nettstedet. Dere finner den engelske versjonen på Lessonsingrass.com. Jeg anbefaler denne siden!

Posted on by

PUSLESPILL I TRE

Det er fint å lage noe med egne hender. For eksempel en liten treleke som man kan gi til sine søsken eller venner.

Her deler jeg en idé om å lage et enkelt puslespill i tre. Avhengig av alder vil det nok være bedre å hjelpe barna.

1. Jeg har laget en treplate. Jeg brukte en snekkerøks og en høvel. Det er lurt å velge tørt tre som ikke deler seg. Jeg brukte or. Det er kanskje lurt å forberede plater til barna. Kanskje noe sånt kan kjøpes et sted?

2. Jeg tegnet et bilde på platen med en blyant og brente det så inn i treet. Det enkleste er å bruke loddebolt.

3. Nå er det bare en ting igjen: skjær platen i mindre biter. Det er lett å kutte i retning av fibrene, for eksempel med en kniv. Jeg anbefaler å kutte vinkelrett med en veldig fin sag, jeg brukte en baufil. Og nå er puslespillet ferdig.

Posted on by

ISBILDER

Iskunst er kjent og populær. Jeg så først ideen om isbilder på Lessons in Grass (søk etter Frozen Screens).

Men denne aktiviteten har mye mer potensial! Den kan brukes når man diskuterer ulike emner. Barn vil sikkert overraske deg med sin kreativitet, og de kan takle selv en oppgave som er vanskelig ved første øyekast.

Hvordan lage et isbilde?

Lag et bilde på bunnen av plastboksen fra forskjellige små leker og naturlige gjenstander. Hell ca 1-2 cm vann i boksen, dypp endene av en tråd (for oppheng av det ferdige bildet) i vannet og la det fryse ute over natten.

Vi kan bruke isbilder til å skildre f. eks.:

  • aktuelle verdensproblemer
  • viktige historiske hendelser
  • moralske dilemmaer – f.eks.: “Hva er forskjellen mellom at noe er lovlig og at noe er legitimt… kan noe være lovlig og likevel umoralsk? Eller tvert imot ulovlig og samtidig “riktig”?”
  • forholdsspørsmål – f. eks.: “Hvordan tror du gode venner oppfører seg?”, “Hva påvirker relasjoner?” Osv.
  • tradisjon og kulturarv i vår kultur og andre kulturer
  • fortellinger og høytider og kristendom og andre religioner
  • eller hele klassen kan lage en istegneserie sammen

Vi kan dele elevene inn i grupper. Hver gruppe har i oppgave å lage ett bilde.

Elevene må aktivt tenke over hva som passer inn i det gitte temaet og hva de ønsker å lage. Vi utvikler også kreativitet og samarbeid i gruppen.

En diskusjon bør følge, hvor forfatterne skal snakke om bildet deres og vi skal diskutere temaene mer detaljert.

Posted on by

FURUBARK-BILDER

En drage, en kamel eller en prinsesse? Se etter interessante former i furubark.
Har du noen gang sett etter dyr, ting eller eventyrfigurer i skyene? Denne gangen kan du prøve å gå ut i skogen og se etter bilder i furubark.

Hva trenger du?

  • et sted med furuer
  • farger – voksfargestifter, akvarellblyanter, myke fargeblyanter eller tusjpenner

1 Let etter bark

Du trenger å finne riktig bark. Dette i seg selv kan være en fin utfordring for en tur. Ikke skrell barken direkte av treet! Biter som har falt på bakken er bra nok, og de gir de beste formene.

2 Bruk fantasien

Nå du kan bare bruke fantasien din og se etter ting, dyr, eventyrkarakter osv. i formene! Er dette en ubåt, et luftskip, en sjiraff eller et slott? Alle kan se forskjellige ting i barken, og det er det beste. Dere kan fortelle hverandre hva dere ser i barken.

3 Fargelegg

Ved hjelp av fargestifter kan du tydeliggjøre noen utvalgte former. Å dekorere barken er enkelt. Akvarellblyanter eller voksfargestifter og en myk blyant fungerte best for oss. En tynn, svart tusjpenn kan også brukes til å markere detaljer.
For å få figurene til å skille seg ut, er det lurt å ta bort et tynt, gjennomsiktig skall fra kantene av barken. Men du kan også la det bli igjen der hvor du vil ha for eksempel øyne eller vinduer. Det skiller seg vakkert ut i sollyset.

TIPS

Man kan leke med de tegnede figurene, dyrene eller tingene, lage en utstilling eller spille teater.

Jeg er stolt over at denne ideen min finnes også på Jdeteven.cz nettstedet, som drives av TEREZA, Educational Centre. Dere finner den engelske versjonen på Lessonsingrass.com. Jeg anbefaler denne siden!

Posted on by

UTENDØRSMUSEUM

La oss lage et utendørsmuseum! Barna lager „utstillinger for museet“ av naturmaterialer og de skriver skilt med informasjon til utstillingene. De øver på å skrive og stave mens de leker.

Du finner hele aktiviteten på Undervisningsbyen (beskrivelse av aktiviteten, inspirerende bilder og et utskrivbart arbeidsark – museums informasjonsskilt).

Utendørsmuseum på Undervisningsbyen

1. Tilpasning til temaet

Først kan vi spørre barna om hva slags museer de kjenner eller har besøkt. Hva er utstilt i dem? F.eks. naturmuseum, kunstmuseum, landbruksmuseum, teknisk-, historisk-, militær- eller etnografisk museum, museum av kuriositeter, rekorder osv.

Ideer kan skrives ned og vises for å få inspirasjon gjennom aktiviteten.

2. Hvordan ser de faktiske utstillingsbeskrivelsene ut?

Vi kan vise barna bilder av skilt (se neste side for inspirasjon). Vi kan for eksempel gjemme dem og la barna finne dem.

Vi kan snakke litt om hva som ikke bør mangle på informasjonsskiltene (vi kan skrive dette ned og vise). For eksempel navnet på det utstilte eller informasjon om hva slags gjenstand det er, hvor gammel den er, hva den brukes til, hvor den kommer fra, eller hvem som har laget den, hvordan den kom inn i museets samlinger eller annen interessant informasjon.

Barna vil helt sikkert komme med sine egne ideer.

3. Vårt eget museum

Barna deles inn i grupper. Gruppene får i oppgave å lage sitt eget museum med utstillinger. Det er opp til dem hva slags museum det blir og hva som skal stilles ut i det. De må skrive et informasjonsskilt for hver utstilte ting. Barna kan lage sine egne skilt eller de kan bruke forberedte skilt (se på siste side).

Hvis vi ønsker at alle øver på å skrive, kan vi spesifisere hvor mange informasjonsskilt (og derfor også utstillinger) hver av gruppene skal lage.

4. Utstillinger

Nå kan barna gå og finne eller lage gjenstander til utstillingene sine. Vi støtter barna i å utvikle fantasien. En kongle kan lett være frukten av et sjeldent afrikansk palmetre, et dinosauregg eller til og med en forhistorisk kam. Barna lager kanskje noe helt nytt fra ting de finner. Naturligvis kan de som er mer opptatt av virkeligheten gjerne beskrive ekte planter, steiner osv., det er også interessant.

Vi kan avtale at barna kan søke etter informasjon på Internett og eventuelt koble denne timen sammen med utvikling av mediekunnskap (Samfunnsfag).

5. Omvisning

Når museene er klare, setter vi av tid til å vise frem alle utstillingene. Alle tekstene er sikkert både originale og interessante, og det er ikke nødvendig å vurdere dem på noen måte. Men hvis vi vil sjekke rettskrivningen, kan vi si det slik: Museene er sikkert hyggelige og profesjonelle, men det kan likevel være at det har sneket seg inn noen feil. Derfor får hver av elevene en klesklype, og hvis de oppdager en skrivefeil på noen av „skiltene“, fester de klypen til det. Oppgaven til tekstens forfatter blir da å finne og rette feilen. Han kan rådføre seg med sine kolleger i museet.

Et annet alternativ er å ta med tekstene på skolen og foreta en lignende sjekk der, eller fortsette å jobbe med tekstene på en eller annen måte.

Jeg er stolt over at denne ideen min skal finnes også på TEREZA, Educational Centre nettstedet. Dere finner den engelske versjonen på Lessonsingrass.com. Jeg anbefaler denne siden!