Category: alle

Posted on by — Leave a comment

NATUR I EN GLASSKRUKKE

Jeg så denne ideen på Facebook og ville prøve den.

Vi laget et lite vår- og høsttre i en stor glasskrukke. Vi har også laget et “akvarium”.

Vi festet små kvister til lokket som et tre. Vi brukte en smeltepistol til å lime dem på. Så fylte vi hele krukken opp med vann, tilsatte avkuttede fargede blader og lukket krukken forsiktig. Det var nødvendig å vente minst en dag på at bladene ble mykne litt og begynte å synke ned (ellers flyter de opp).

Så er det bare å snu krukken og se på! Det er flott for å roe ned, som en glitter krukke.

Det varer ikke særlig lenge, etter en stund må man skifte vannet og bladene.

Det er best å bruke kronblader som allerede har falt. Plukke dem direkte fra treet bare hvis det er mange blomster der. Vi må tenke på biene.

Man kan fortsette med andre temaer og stille spørsmål:

Norsk:

  • Hva tenker du på når du tenker på våren? Skriv en tanke, tankekart, dikt…
  • Har du lest bøker med vårtema, bøker om trær?

Naturfag:

  • Hvorfor blomstrer trær? Hvorfor har planter kronblad? Hva mer skjer på våren? Hvordan ser våren ut på den sørlige halvkule?
Posted on by

PINNEMANN

Man kan lage ulike ting av kvister som er hule (f.eks. sjasmin, svarthyll, selje, bambus…). F.eks. romlige geometriske former eller pinnemenn og marionetter.

Jeg prøvde å lage en figur som kunne bevege armer og bein.

Vi kutter stykker av forskjellige lengder (eldre barn kan gjøre dette selv) og lager et hakk i hver enkelt vinkelrett på hullet. Deretter strenger vi bitene på et tynt gummitråd. Vi kan bruke en kastanje eller en stor perle som hode. Perler egner seg også til etterbehandling av hender og føtter. 

Mens vi lager, kan vi snakke om hva slags bein vi har i kroppen og hvor mange det er hvor. 

TIPS

Prøv også å lage klinkekulebane av bambus! 

Posted on by

MODELLER OG MÅLESTOKKEN

Elevene lager modeller (miniatyrer) av bygninger, monumenter, fjell, land osv. og de regner ut målestokken (mål på den opprinnelige i forhold til mål på miniatyren)… De finner og deler informasjon om objektene.

1.

Barna kan jobbe i grupper (eller individuelt). Hver gruppe velger et objekt. Vi kan for eksempel jobbe med:

  • verdens underverker, viktige monumenter, minnesmerker, interessante steder…, viktige bygninger, 
  • geografi: fjell, fjellkjeder, elver, stater, kontinenter… 
  • men også dyr, maskiner…
  • …faktisk nesten alt som fysisk finnes

2.

Gruppene har som oppgave å lage en modell (miniatyr) av naturlige objekter og fylle ut arbeidsarket (nedlastbart) der de skriver informasjon om det valgte objektet. Og regner også ut målestokken som modellen er laget i (eller de kan velge en målestokk og lage modellen etter den). 

3.

Vi kan også ta med modeller av biler, fly osv. Som oftest står det skrevet på hvilken modell det er. Elevenes oppgave er å finne den faktiske størrelsen på Internett og beregne i hvilken størrelse modellen er laget.

TIPS 

  • Det er flott å ikke røpe hvem som lager hva med en gang og overlate til resten av klassen å gjette. 
  • Barn kan se etter informasjon for eksempel på Internett, vi kan snakke om passende kilder. 
  • Til slutt kan vi lage en utstilling av ferdige arbeidsark, for eksempel på tregrener.
  • Hvis vi lager to “modeller” i samme målestokk, kan vi sammenligne dem – for eksempel størrelsen på stater, høyden på fjell… 
  • Vi kan også gjøre “modellene” ganske store, for eksempel kan hele klassen representere dem sammen. Jeg liker ideen om å lage en modell av solsystemet der elevene representerer de enkelte planetene. Se Lessons in Grass.
  • Vil du at elevene skal forstå hvordan høydekurver fungerer på et kart? Prøv denne aktiviteten. 

Hva kan elevene lære: 

Matematikk: omgjøring av måleenheter, brøk… Dersom vi ønsker at elevene skal øve på dette, kan vi gi alle flere oppgaver – for eksempel lage en “modell” av samme objekt i flere målestokk, også regne ut hvor mye modellen ville veid om den ble laget av samme materiale som den opprinnelige (hvis vi kan finne ut vekten). I stedet for å lage detaljerte modeller, er det for eksempel mulig å bare vise (merke) hvor stor modellen ville vært. 

Kreativitet ved arbeid med naturmaterialer: Hvis vi ønsker å fokusere på dette, kan vi gi mer tid til å lage modellen. De kan fokusere på detaljer, jobbe med modellens omgivelser osv.

Skriving: Dersom vi ønsker å fokusere på norsk, kan elevene skrive mer informasjon om det valgte objektet. Eller skrive sin egen mening, historie osv.

Informasjon: Vi kan videreutvikle temaet, finne ut mer informasjon om objektene, snakke om andre sammenhenger (uten å nødvendigvis lage flere modeller)…

Geografi: Hvis vi fokuserer på begreper fra geografi, målestokk, kartlegging… Vi kan leke med høydekurver.

Posted on by

LAMPER FRA NATUR

Hvordan lyste folk opp før? Kan dere lage en lampe kun av naturlige materialer? 

Man kan introdusere hele aktiviteten på en litt eventyrlig måte, for eksempel la elevene tenke seg at de er på en øde øy. De må lage noe for belysning. Hvordan vil de takle det? 

Vi kan si at de bare kan bruke ting som de finne i naturen (plus ting som læreren leverer). Eller tvert imot at de også kan bruke det de har med seg. 

For at barna skal få ideer og motivasjon, kan vi ha en diskusjon i begynnelsen: 

  1. Hva skal vi bruke som brensel? Hva ble brukt til (olje)lamper før? Hva kunne folk finne i naturen? Hva brenner godt?
    (Jeg anbefaler å prøve forskjellige naturlige oljer, smult eller annet animalsk fett, harpiks, bivoks… ) 
  2. Skal vi lage oljelampe? Hva bruker vi som beholder for oljen? Hvilke naturlige beholdere kan vi finne utenfor?
    (Hvis barna ikke har idé, kan vi foreslå for eksempel: skjell, sneglehus, nøtteskall, lage en kopp av bark, av leire, osv…) 
  3.  Hva bruker vi som veke? Hvilke egenskaper må en veke ha? F.eks. den må absorbere flytende brensel godt…
    (Vi kan prøve: bomullssnor, tørt gress, mose, fjær, ull, røtter, gresstrå, netting…)

Så lar vi barna lage, prøve og eksperimentere. Hvilke interessante ting vil de finne på? Til slutt kan vi lage en utstilling av lamper, teste dem, måle hvor lenge de brenner osv. Og vi kan spørre: Hva fungerte bra? Hva fungerte ikke? Hvorfor? Hva overrasket dere? Hva oppdaget dere? Hva likte dere best? Hva lærte dere nytt? 

TIPS

Vokser det lyssiv i deres område? Vet barna hvorfor den har “lys” i navnet? Den porøse margen kan brukes som lampeveke! Dere kan også prøve dette arbeidsarket og undersøke planten.


I stedet for en innledende diskusjon kan vi også prøve brainstorming: det vil si at vi samler inn ideer uten å vurdere dem, og først i andre fase bestemmer vi hvilke som skal implementeres og hvilke som ikke. 

Under aktiviteten vil vi møte ulike fysiske fenomener. Med eldre barn kan vi bygge videre på erfaringene vi har fått. For eksempel: smelting (tilstandsendring), absorpsjon (ved veken), skorsteinseffekt…

Posted on by — Leave a comment

BRYTE ISEN

Kan vi ødelegge noe? Kaste fra en høyde for å bryte den? JA! Isen er flott for det. Man kan lage forskjellige isformer (og farge dem med konditorfarge) og deretter eksperimentere med dem. Det kan være en interessant forandring for barna – det er ikke ofte de aktivt kan ødelegge noe. Og de kan jo lære noe av det! Bare la dem stille nysgjerrige spørsmål. 

Hva kan dere prøve? 

  • banke på isen med ulike verktøy 
  • hell varmt vann over isen 
  • kutte isen med en sag 
  • kaste isen fra en høyde på forskjellige overflater 
  • salte isen (mer i denne aktiviteten) 
  • slå to isbiter sammen 
  • bor i isen med en drill, bor, skru… 
  • hamre en spiker i isen (vil det fungere?) 

Undersøk til slutt isbitene nøye… Hvilken form har de? Hvordan ser andre materialer ut når de brytes i stykker? F.eks. Glass, bilglass… Hvorfor?

Barna kan også lage et puslespill av isbitene. 

TIPS

Prøv flere isleker og eksperimenter: https://furuguru.eu/tag/is/

Posted on by

SNØKAKER

Man kan lage en snøkake av en stor bøtte. Barna kan da dele den i deler (for eksempel med sag – barna mine likte det veldig bra :-)).

Halv, kvart, tredje, sjette…  Barna kan også leke på en liten bursdagsfest, pynte kaken, synge, telle hvor mange gjester det er og hvor mange deler som trengs osv. Hvis det ikke er snø, men det fryser, kan man lage kake av isen (la vannet i en bøtte eller annen form fryse over natten). Silikonform fungerer kjempebra.

Posted on by

GLATTE VEIER

Vi trenger en (liten) isflate, eventuelt glatt snø. Jeg lagde isen ved å fryse vann i en ildfast form over natten. 

Innledningsvis kan man spørre barna: 
Hvilke overflater er glatte? Når trenger vi noe å gli? Og når omvendt? 
Alternativt: Hva er friksjon? Tenk på eksempler på lav friksjon og høy friksjon.

Sammen med barna kan vi først prøve hvordan ulike gjenstander glir på isen (vi kan også se hvordan de spretter av veggene). 

Hva om en bil kjører på glatt is eller snø? Barna kan leke med bilene og teste hvordan de glir. 

Hvorfor helles grus eller sand på fortau og veier? Barna kan prøve alt med en gang. 

Og hva med salting? Hvordan fungerer det? 

En blanding av salt og is har et lavere smeltepunkt enn is selv. Smeltepunktet for is under normale forhold er 0 °C. Men hvis vi tilsetter salt til det, erl smeltepunktet til denne blandingen lavere (avhengig av mengden salt som tilsettes, til omtrent -21 °C). Så blandingen av snø og salt er over smeltepunktet ved en temperatur på 0 °C – Da begynner snøen å smelte. Varme forbrukes for denne prosessen, og dette manifesteres ved en reduksjon i temperaturen på blandingen. 

La oss prøve effekten av salt igjen. 

Merk følgende! Hvorfor er det bra å redusere veisalting? 

Salting av fortau og veier er skadelig for trær, som visner eller dør som følge av overdreven salting. Salt er også skadelig i vann. Når den salte isen smelter, suger den inn i jorda og renner ut i elven og også ned i grunnvannet. Salt på fortauene skader også dyr, for eksempel til og med hundene våre – deres poter blir skadet av det. Salt ødelegger også skoene våre eller sykler. 

Hva annet vil hjelpe oss å hindre at vi eller bilen glir på is?

Prøv gjerne andre spill og eksperimenter med is:

Isformer
Isgeometri
Isbilder
Sterk is

Posted on by

ISGEOMETRI

I denne aktiviteten vil barna øve på grunnleggende geometriske former, løpe rundt og ha det gøy å leke med vakker farget is. Jeg hadde en idé om å lage isformer med større barn for de lavere klassene. Det er en interessant oppgave, å finne ut hvilke former det skal lages, beregne hvor mange former og farger vi trenger osv. 

Jeg samlet forskjellige bokser og beholdere, satte dem ute på en flate bakke og helte farget vann i dem (jeg brukte konditorfarge). Silikonformer fungerer veldig bra. Alt frøs over natten. 

Vi kan henge de ferdige isformene for eksempel på tregrener på et populært sted i nærheten av skolen. 

Først kan vi la barna bare løpe til bestemte former. F.eks. finn et rødt rektangel, en blå sirkel (sylinder), en grønn firkant (kube) osv. Barna lar figurene stå på plass. 

Så kan vi dele dem inn i grupper og oppgaven til hver gruppe er å samle alle formene. 

Vi kan også telle hvor mange hjørner, sider og kanter forskjellige former eller flere former sammen har. (For eksempel: Samle former som har totalt 8 hjørner og 24 sider av forskjellige lengder.)

TIPS

Vi laget et stort hjul av en frisbee. Og så spilte vi til og med fotball med det. 

På slutten kan vi la barna bryte de større formene i biter og lage et “puslespill”.

Prøv gjerne andre spill og eksperimenter med is og snø:
Isformer
Isgeometri
Geometri i snøen
Isbilder
Sterk is

Eller last ned 23 matematikk ideer: Matematikk i snøen

Posted on by

UTFORSK MÅNEN

Månen på himmelen vil nok ikke overraske noen. Men man kan utforske den litt mer! Hva skjer med den? Hvordan endres formen og hvorfor? Det barna oppdager på egenhånd, husker de mye bedre.

„Jager etter månen“

Vi kan planlegge regelmessige ekspedisjoner med barna for å observere månen. Det er en flott mulighet til å komme seg ut og ha noen eventyr. Men noen ganger er det nok bare å gå foran skolen eller se ut av vinduet. Barna kan tegne månens form i arbeidsarket (nedlastbart) og på slutten kan de se hvordan den endret seg under observasjonen.

laste ned arbeidsarket

Modell av sola, jorda og månen

For bedre å forstå hvorfor månen ser ut til å endre form, kan vi lage en liten modell av solen, jorden og månen. Vi plasserer en lyskilde i stedet for solen,
flytter månen rundt jorden og observerer hvilken del av månen som for øyeblikket er opplyst og hva vi ville se fra jorden.

Månen i hovedrollen

La oss ha det gøy med månen! La elevene finne på og ta interessante eller morsomme bilder med ulike rekvisitter og månen. Man kan belyse objektet i forgrunnen, for eksempel med en lommelykt. På slutten kan vi vise de resulterende bildene i klassen og ha det gøy med fantasien deres.

Posted on by

GAVEPAPIR

Vil du pakke inn en gave i hånddekorert gavepapir? Det er så enkelt, gå for det! 

Hva trenger du? 

  • et stort ark eller en rull med hvitt papir
  • farger: det enkleste er å bruke vannfarger, eller du kan også prøve anilinfarger – OBS, de er giftige 
  • litt fantasi – hva kan man bruke som stempel? Les gjerne videre:

1. potetstempler 

Skjær poteten i to, fortegn ønsket form på den flate overflaten og skjær den ut. Selv enkle former fungerer fantastisk. 

2. linotrykk-stempler (se her)… 

3. gummiplugg fra vasken… 

4. oppvasksvamp…

5. tannbørste…

6. viskelær…

7. natur – kjegler, kvister, blader, etc. 

Tips

  • Som en improvisert stempelpute kan du bruke et stykke filt plassert på en tallerken eller i en boks. Eller du kan alltid farge stempelet med en pensel.
  • I stedet for kjøpt papir bruker vi noen ganger resirkulerte papirposer fra nettkjøp.