Category: norsk

Posted on by

MODELLER OG MÅLESTOKKEN

Elevene lager modeller (miniatyrer) av bygninger, monumenter, fjell, land osv. og de regner ut målestokken (mål på den opprinnelige i forhold til mål på miniatyren)… De finner og deler informasjon om objektene.

1.

Barna kan jobbe i grupper (eller individuelt). Hver gruppe velger et objekt. Vi kan for eksempel jobbe med:

  • verdens underverker, viktige monumenter, minnesmerker, interessante steder…, viktige bygninger, 
  • geografi: fjell, fjellkjeder, elver, stater, kontinenter… 
  • men også dyr, maskiner…
  • …faktisk nesten alt som fysisk finnes

2.

Gruppene har som oppgave å lage en modell (miniatyr) av naturlige objekter og fylle ut arbeidsarket (nedlastbart) der de skriver informasjon om det valgte objektet. Og regner også ut målestokken som modellen er laget i (eller de kan velge en målestokk og lage modellen etter den). 

3.

Vi kan også ta med modeller av biler, fly osv. Som oftest står det skrevet på hvilken modell det er. Elevenes oppgave er å finne den faktiske størrelsen på Internett og beregne i hvilken størrelse modellen er laget.

TIPS 

  • Det er flott å ikke røpe hvem som lager hva med en gang og overlate til resten av klassen å gjette. 
  • Barn kan se etter informasjon for eksempel på Internett, vi kan snakke om passende kilder. 
  • Til slutt kan vi lage en utstilling av ferdige arbeidsark, for eksempel på tregrener.
  • Hvis vi lager to “modeller” i samme målestokk, kan vi sammenligne dem – for eksempel størrelsen på stater, høyden på fjell… 
  • Vi kan også gjøre “modellene” ganske store, for eksempel kan hele klassen representere dem sammen. Jeg liker ideen om å lage en modell av solsystemet der elevene representerer de enkelte planetene. Se Lessons in Grass.
  • Vil du at elevene skal forstå hvordan høydekurver fungerer på et kart? Prøv denne aktiviteten. 

Hva kan elevene lære: 

Matematikk: omgjøring av måleenheter, brøk… Dersom vi ønsker at elevene skal øve på dette, kan vi gi alle flere oppgaver – for eksempel lage en “modell” av samme objekt i flere målestokk, også regne ut hvor mye modellen ville veid om den ble laget av samme materiale som den opprinnelige (hvis vi kan finne ut vekten). I stedet for å lage detaljerte modeller, er det for eksempel mulig å bare vise (merke) hvor stor modellen ville vært. 

Kreativitet ved arbeid med naturmaterialer: Hvis vi ønsker å fokusere på dette, kan vi gi mer tid til å lage modellen. De kan fokusere på detaljer, jobbe med modellens omgivelser osv.

Skriving: Dersom vi ønsker å fokusere på norsk, kan elevene skrive mer informasjon om det valgte objektet. Eller skrive sin egen mening, historie osv.

Informasjon: Vi kan videreutvikle temaet, finne ut mer informasjon om objektene, snakke om andre sammenhenger (uten å nødvendigvis lage flere modeller)…

Geografi: Hvis vi fokuserer på begreper fra geografi, målestokk, kartlegging… Vi kan leke med høydekurver.

Posted on by

DYRET MITT

Det er best å gå ute, hvor barna ofte tenker bedre og hvor det er lettere å være kreativ.

Oppgaven er “å forestille meg at jeg er et dyr”. Hva slags dyr ville jeg være og hvorfor? Det får meg til å tenke på min egen personlighet og innse hva jeg er god på (og at alle er gode på noe annet). 

Laste ned arbeidsarket

Barn skal lære hvordan andre oppfatter seg selv, de vil kanskje snakke og samarbeide med andre klassekamerater enn vanlig. 

Etter at barna har fylt ut arbeidsarkene sine, kan vi for eksempel fortsette: 

  • Del elevene inn i grupper etter dyret de har valgt (samme eller lignende) – De kan snakke i gruppen om hvilke egenskaper de mener dyret har osv. De kan lage en statue/bilde av dyret sammen. 
  • Lag en utstilling av ferdige arbeidsark (f.eks. feste dem til grener med klesklyper) og bilder eller statuer. 
  • Elevene pantomerer dyret sitt eller det sterke trekk, og de andre gjetter. 
Posted on by

DYREGRUPPER

Tid: 30 – 40 minutter

Alder: barneskole, ungdomsskole

Vi trenger:

  • papir/papp
  • blyanter
  • dyreatlas (ikke nødvendig) 

1. Virveldyr 

La barna huske hva hovedgruppene av virveldyr er (pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk). Vi kan for eksempel skrive dem ned på papir. (Selvfølgelig kan vi også velge andre kategorier og tilpasse aktiviteten.) 

Barna er delt inn i grupper. Hver gruppe har i oppgave å lage et bilde av et dyr (et virveldyr) av naturmaterialer slik at de andre kan gjenkjenne hvilket dyr det er. 

Med eldre barn kan en del av oppgaven også være at vi ser etter en bestemt slekt eller dyreart når vi skaper og gjetter, altså ikke bare «fisk», men for eksempel «torsk». Det vil da være nødvendig å fokusere mer på detaljer og identifiserende merker. Et atlas over dyr kan være nyttig. 

2. Gjetninger 

Når gruppene er ferdige med sine bilder, går de for å se de andre bildene. De har i oppgave å gjette hvilket dyr det er og bestemme hvilken gruppe det tilhører. Barna skriver tipset sitt på et papir og legger det ved siden av bildet. 

3. Er det riktig? 

Sammen går vi rundt bildene og gir rom for en kort diskusjon: Er anslaget riktig? Hvordan kjente dere igjen dyret? Fikk dere hint om andre dyr når du lagde et bilde eller gjettet? Hvorfor valgte dere dette? 

Var alle dyregruppene som vi skrev ned i begynnelsen representert? Hvis ikke, kan vi gi eksempler på de som ikke var representert.

4. Fortellinger 

Hvis vi har tid og lyst, kan vi enkelt koble aktiviteten med for eksempel skriving – hver gruppe (eller individ) skriver en novelle, et dikt eller kanskje en informasjonstabell om det utvalgte dyret. 

5. Spredning av arter 

Vi kan spille følgende spill for å komme i bevegelse og frigjøre energi: 

Barna deles inn i fem grupper: pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier og fisk. I hver gruppe blir de så enige om hvem som skal være hvilket dyr fra den gitte gruppen. Så, for eksempel, i gruppen av amfibier, hvor det er fire barn, vil det være en salamander, en padde, en trefrosk og en damfrosk. 

Vi sier “start” og en slags jakt følger: alle prøver å ta på en annens skulder og rope ut dyret sitt mens de gjør det. Den “fangede” tar på seg dette nye dyret og fra nå av “sprer” det til andre. 

Hvis spillet ikke ender med en utvidelse av en art, kan vi stoppe det etter noen minutter. Hvilke dyr sprer seg mest? Hvilken gruppe tilhører den? Alternativt kan vi også spørre: Hva skjer når en art blir utbredt i naturen på bekostning av andre? Kjenner vi noen eksempler?

Jeg er stolt over at denne ideen min skal finnes også på TEREZA, Educational Centre nettstedet. Dere finner den engelske versjonen på Lessonsingrass.com. Jeg anbefaler denne siden!

Posted on by

LØPEQUIZ

Barna løper mellom nummererte poster. På hver post er det et spørsmål, og det riktige svaret sender dem videre, et galt svar sender dem rundt. Det passer godt for morsom øving av et tema som skal diskuteres.

Settet inneholder 21 ferdige .docx-dokumenter der du skriver dine spørsmål og mulige svar (alltid ett rett og to feil). Du trenger ikke å bekymre deg for postsystemet – det er klart og du kan se det i vedlagte diagram. Da er det bare å skrive ut arkene (og ev. laminere dem) og legge dem på et passende sted – f.eks i skogen på trærne.

Jeg anbefaler å ikke endre formateringen i dokumentene og kun skrive inn tekstene. Om nødvendig kan du også sette inn et bilde.

Hvis du har problemer, for eksempel med formatet på dokumentene, ta gjerne kontakt med meg, vi får helt sikkert løst det på en eller annen måte.

Laste ned LØPEQUIZ
Pages: 1 2
Posted on by

GJETT ORDET

Kjenner du Wordle? Et raskt spill hvor du må gjette et ord på fem bokstaver i så få trekk som mulig. Dette spillet er inspirert av den og enkelt å spille ute! Spillet er også flott for å øve på engelsk.

Tabeller til nedlasting

Grunnleggende regler:

Elevene deles i par, den ene bestemmer seg for et ord på fem bokstaver, den andre prøver å gjette det. Alternativt kan de være tre, da blir det to som gjetter (de vil jobbe sammen). 

Når den første eleven har kommet på et ord, er det gjetterens tur: Han skriver sin første gjetning (ordet må alltid eksistere, selv om det bare er en gjetning).

Nå markerer den som bestemte ordet hver bokstav: 

for eksempel oransje på en bokstav som er i ordet, men i en annen posisjon. Blått på bokstaven som er i ordet og er i riktig posisjon. De andre merkes ikke.

Nå er det gjetterens tur igjen. Han prøver å gjette ordet i færrest mulig trekk. Det er en god idé å sette en tidsgrense eller antall trekk som gjetteren må gjette ordet innenfor. Deretter bytter elevene.

Tips for å spille utendørs:

Elevene kan skrive bokstaver med kritt på asfalt. Selvfølgelig kan de markere bokstavene, for eksempel med en oransje og blå sirkel tegnet rundt dem. Men hvis du ønsker å gjøre spillet litt mer variert og få barna til å bevege seg, kan du la dem samle gjenstander fra naturen rundt før leken, som de så skal markere bokstavene med (i stedet for å fargelegge). 

F.eks. kongle = riktig bokstav, men i feil posisjon, stein = riktig bokstav i riktig posisjon. (Elevene bør bestemme dette på egenhånd i par.)

• Hvis du vil at barna skal løpe litt rundt, kan du legge inn en regel om at før hver neste gjetning må gjetteren gå rundt et gitt punkt, for eksempel et tre.

• Hvis du ikke har mulighet til å skrive med kritt direkte på bakken, kan du bruke trykte tabeller (nedlastbart). Prøv å gjøre oppgaven mer variert ved å la barna bruke kun naturlige farger for å markere bokstavene. F. eks. brun flekk med jord = riktig bokstav, men i feil posisjon, grønn flekk med gress = riktig bokstav i riktig posisjon… (Elevene bør bestemme dette på egenhånd i par.)

Posted on by

UTFORSK PLANTER

Arbeidsark inneholder ulike aktiviteter og ideer for å utforske planter. Dere tar arket med deg på tur, og når du finner planten, kan barna fullføre oppgavene.

Fag: natur, litt norsk, litt matematikk
Ca. 2.-4. trinn

OBS: Du finner kanskje ikke akkurat den typen plante som står på arbeidsarket. Det er helt greit! De fleste aktivitetene vil også virke med en annen plante fra samme plantefamilie. Og det er alltid interessant å sammenligne beslektede planter.

UTFORSK PLANTER: alle plantene

Kjøp på Undervisningsbyen.no
Pages: 1 2
Posted on by

UTENDØRSMUSEUM

La oss lage et utendørsmuseum! Barna lager „utstillinger for museet“ av naturmaterialer og de skriver skilt med informasjon til utstillingene. De øver på å skrive og stave mens de leker.

Du finner hele aktiviteten på Undervisningsbyen (beskrivelse av aktiviteten, inspirerende bilder og et utskrivbart arbeidsark – museums informasjonsskilt).

Utendørsmuseum på Undervisningsbyen

1. Tilpasning til temaet

Først kan vi spørre barna om hva slags museer de kjenner eller har besøkt. Hva er utstilt i dem? F.eks. naturmuseum, kunstmuseum, landbruksmuseum, teknisk-, historisk-, militær- eller etnografisk museum, museum av kuriositeter, rekorder osv.

Ideer kan skrives ned og vises for å få inspirasjon gjennom aktiviteten.

2. Hvordan ser de faktiske utstillingsbeskrivelsene ut?

Vi kan vise barna bilder av skilt (se neste side for inspirasjon). Vi kan for eksempel gjemme dem og la barna finne dem.

Vi kan snakke litt om hva som ikke bør mangle på informasjonsskiltene (vi kan skrive dette ned og vise). For eksempel navnet på det utstilte eller informasjon om hva slags gjenstand det er, hvor gammel den er, hva den brukes til, hvor den kommer fra, eller hvem som har laget den, hvordan den kom inn i museets samlinger eller annen interessant informasjon.

Barna vil helt sikkert komme med sine egne ideer.

3. Vårt eget museum

Barna deles inn i grupper. Gruppene får i oppgave å lage sitt eget museum med utstillinger. Det er opp til dem hva slags museum det blir og hva som skal stilles ut i det. De må skrive et informasjonsskilt for hver utstilte ting. Barna kan lage sine egne skilt eller de kan bruke forberedte skilt (se på siste side).

Hvis vi ønsker at alle øver på å skrive, kan vi spesifisere hvor mange informasjonsskilt (og derfor også utstillinger) hver av gruppene skal lage.

4. Utstillinger

Nå kan barna gå og finne eller lage gjenstander til utstillingene sine. Vi støtter barna i å utvikle fantasien. En kongle kan lett være frukten av et sjeldent afrikansk palmetre, et dinosauregg eller til og med en forhistorisk kam. Barna lager kanskje noe helt nytt fra ting de finner. Naturligvis kan de som er mer opptatt av virkeligheten gjerne beskrive ekte planter, steiner osv., det er også interessant.

Vi kan avtale at barna kan søke etter informasjon på Internett og eventuelt koble denne timen sammen med utvikling av mediekunnskap (Samfunnsfag).

5. Omvisning

Når museene er klare, setter vi av tid til å vise frem alle utstillingene. Alle tekstene er sikkert både originale og interessante, og det er ikke nødvendig å vurdere dem på noen måte. Men hvis vi vil sjekke rettskrivningen, kan vi si det slik: Museene er sikkert hyggelige og profesjonelle, men det kan likevel være at det har sneket seg inn noen feil. Derfor får hver av elevene en klesklype, og hvis de oppdager en skrivefeil på noen av „skiltene“, fester de klypen til det. Oppgaven til tekstens forfatter blir da å finne og rette feilen. Han kan rådføre seg med sine kolleger i museet.

Et annet alternativ er å ta med tekstene på skolen og foreta en lignende sjekk der, eller fortsette å jobbe med tekstene på en eller annen måte.

Jeg er stolt over at denne ideen min skal finnes også på TEREZA, Educational Centre nettstedet. Dere finner den engelske versjonen på Lessonsingrass.com. Jeg anbefaler denne siden!