Posted on Leave a comment

MINIBY

«Excuse me, can you tell me where the museum is?»
«Sure, go straight along this street, turn right at the traffic lights, cross the pedestrian crossing, and you’re there.»

La oss øve på engelske fraser på en leken måte. Vi bygger en by og går rundt i den – og kanskje slår vi på navigasjonen også.

Liten snøby

Det er enkelt: Ved hjelp av plastbokser, kopper og bøtter lager vi hus. Vi kan plante trær av kvister osv. Med vannfarger kan vi tegne gater, fotgjengerfelt og lignende. Barna mine likte byggearbeidet veldig godt :-).

Deretter kan vi gå rundt med figurer (for eksempel fra Lego eller Duplo) og gi oppgaver (barna kan trekke dem på kort): Noen må komme seg til banken, andre skal handle i butikken, og noen leter etter byparken.

Og så kan samtalene på engelsk begynne. Elevene lager par: én går rundt med figuren og spør om veien, den andre svarer.

Stor snøby

Vi tråkker opp stier i snøen, markerer viktige steder – og så kan det begynne! Denne gangen trenger vi ikke figurer; vi kan gå rundt selv.

Gater av løv

Må løvet rakes sammen i hagen? Av løv kan man også lage bygater og veier!

By for lekebiler

Alt som trengs, er et stykke presenning fra en plakat eller et billboard. På den kan man tegne en by for små lekebiler med sprittusj og fargeblyanter. Denne byen passer perfekt til neste aktivitet. Dette er ganske en aktivitet for klasserommet (for eksempel til en aktivitetsstasjon), men den kan også tas utendørs.

Navigasjon

En morsom variant av disse aktivitetene er at én elev beveger en liten figur eller kjører en lekebil rundt i byen, mens en annen er «bilnavigasjon». Navigasjonen gir instruksjoner i sanntid og prøver å lede den andre fram til målet.

Posted on Leave a comment

JUMP ON… (i snøen)

En enkel aktivitet som tilfører engelsktimen litt bevegelse.

Vi tegner ulike bilder i snøen – f. eks.: Vi jobbet med kroppsdeler, så vi tegnet en stor figur (snømann/menneskefigur).

Deretter sier vi hva barna skal hoppe på: Jump on… leg, hand, head, knee…

Det er lurt å ha flere tegninger, slik at det er for eksempel 3–4 elever ved hver. Elevene kan gi instruksjoner til hverandre.

En annen variant vi prøvde, var med tall – da brukte vi enkle regnestykker.

TIPS
Slik tegner jeg i snøen: Jeg blander konditorfarge i vann, heller det i en plastflaske med sportslokk (eller lager et lite hull i korken) og spruter fargen på snøen. Vannfarger kan også brukes.

Posted on Leave a comment

REFLEKSBINGO

Rask bingo i mørket. Vi klippet ut enkle symboler av refleksbånd. Barna løp rundt ute med hodelykter og lette etter dem.
Man kan også for eksempel klippe ut tall og skrive regneoppgaver i en tabell.

En annen gang lagde vi en løype – fra hver refleks var det mulig å se den neste. Ved refleksene var det enkle regneoppgaver eller spørsmål som elevene måtte skrive ned svaret på.

Posted on Leave a comment

TEGNEKULL

Vi trenger:

  • en tom metalboks med lokk (→ hermetikkboks, for eksempel fra hermetiske tomater. Vi tar ikke av lokket.)
  • kvister
  • bål ute eller vedovn inne
  • papir til å teste kullet på
  • leire eller aluminiumsfolie

Slik gjør vi:

1. KVISTENE
Tegnekull lages av korte kvister – lengden velger vi etter høyden på boksen. Tykkelsen bør være mellom 1 og 2 cm, men vi kan gjerne prøve andre størrelser også. Det sies at det beste kullet lages av pilekvister eller (andre arter i vierslekta), men det er gøy å prøve ulike treslag.

2. FYLL BOKSEN
Vi fyller boksen så mye som mulig med kvister og lukker den så godt vi kan (vi må hindre luft i å komme inn i boksen). Det beste er hvis boksen fortsatt har lokket sitt, som kan for eksempel tettes med litt leire (som i seg selv er en morsom aktivitet). Eller vi kan bare pakke toppen inn i aluminiumsfolie.

3. LA ILDEN GJØRE JOBBEN
Vi setter den forberedte boksen i bålet og la den ligge der helst helt til bålet har brent ned og boksen er avkjølt. Deretter kan vi åpne den forsiktig.

4. TEST TEGNINGEN
Hvordan ble kullet? Det er bare å prøve med én gang! Barna kan tegne ikke bare på papir. Av hvilket materiale ble kullet best? Ble alle kvistene forkullet eller bare noen? Jeg anbefaler å teste på et sted – og i klær – som tåler å bli litt skitne.

Posted on Leave a comment

FLASKEBANER

En vinter hadde vi litt tid ute, så vi fant på denne leken med barna:
Du trenger en PET-flaske eller en lukket termos. Vi lagde baner og lot flasken gli gjennom dem. Det var gøy, men samtidig lærte vi noe – for eksempel:

  • Vi fant ut hvilken radius flasken kan gli gjennom. Går den raskere eller saktere i skarpere svinger? (Små barn må prøve det ut selv.)
  • Hvordan helningen på banen henger sammen med flaskens hastighet?
  • Hvor mange meter vil flasken gli? – vi målte, telte og tippet.
  • Med de eldre barna målte vi gjennomsnittstiden det tar for flasken å gli gjennom banen.
  • Vi testet forskjellige flasker og andre gjenstander – hvordan henger hastigheten deres sammen med overflaten på flasken og underlaget? (Friksjonsproblemet.)
  • Jeg ga barna ulike oppgaver, for eksempel at flasken skulle gli i akkurat 10 sekunder.

Tips

Jeg tenker at det kunne på en eller annen måte kobles til temaet bobkjøring (en olympisk sport). Jeg elsker filmen Kalde rumper (Cool Runnings, 1993)

Posted on Leave a comment

MATTE PÅ FORTAUET

5 uteskole ideer med kritt

1. GEOMETRISKE FORMER for de yngste

Vi laget grunnleggende former fra papirtape. Barna hadde i oppgave å fargelegge figurene med kritt og deretter fjerne tapen. De hadde det veldig gøy.

2. HOPETALL

Vi laget et rutenett av felt på asfalten, vi skrev et tall på hvert felt. Så spilte vi forskjellige spill:

  • Hopp kun på oddetall/partall
  • Hopp i multipler av 2, 3…
  • Man hopper og sier hvor mye han måtte legge til eller trekke fra.
  • Det samme, bare den første eleven skriver det ned på papir og leverer det til en annen – som da må finne den gitte ruten.
  • Vi har matematiske tegn skrevet på papir, for eksempel + – + – * / og målet er å finne en rute som gjør resultatet så lavt/høyt som mulig.

Tips:

Vi brukte også papirtape når vi tegnet feltene, da hadde vi feltene fine og rette, men det er ikke nødvendig.

3. BRØKER PÅ BAKKEN

1.
Vi tegner sirkler delt i brøker. Deretter har elevene i oppgave å merke forskjellige brøker (med steiner, pinner, etc.).

2.
Dette spillet spilles som dart. Elevene bytter på: de står på linjen noen skritt fra sirkelen og kaster en kjegle (eller en stein, pinne etc.). Så teller de hvor mange de har kastet (jeg anbefaler alle har et skrivebrett og skrevet ned brøkene).
Målet er å ha hele tallet som den første.

For eksempel, hvis noen kaster 1⁄4+1⁄2+1⁄4 (= 1), vant han i 3 trekk. Men hvis han kastet 1⁄2+1⁄4 og så slå 1⁄2 i stedt for 1⁄4, tregn han ett trekk til for å treffe 1⁄2 og så hele tallet (=2).

4. KOORDINATER

Vi tegner et koordinatnett, så plasserer vi forskjellige objekter: “Sett steinen på 3,4”, “Sett kjeglen på 1,6.” osv.

Du kan også prøve Robotløp.

5. TABELLEN

Vi tegnet en tabell på fortauet og skrev forskjellige tall / brøker / prosenter og elevene skulle fylle inn naturting i henhold til oppgaven.

Posted on Leave a comment

INNHEGNINGER

Vi kan trene på telling selv mens vi leker! I dag skal vi bygge en (mini)gård med dyr. Først skal vi klargjøre beiter og innhegninger. Det krever litt planlegging. Hvor mye areal trenger vi? Og hvor mange meter med gjerde?

Barna kan tegne «tomten sin» på kvadratisk papir og regner så ut hvor mange meter gjerde de trenger. Eller omvendt: Hvor stort areal kan de gjerde inn, med 20, 25, 40… meter gjerde?

Har formen på innhegningen noen betydning? Hvilken form vil gi mest areal?


Da kan alle lage sin egen innhegning for dyr ute.

Hvordan lage innhegninger? Det enkleste er å bruke fyrstikker eller tannpirkere og bare legge dem på bakken.

Ønsker vi en mer kompleks innhegning er dette en mulighet til å lære andre ting:

  • spikke pinner
  • måle hvor langt fra hverandre de skal være
  • knytte båtknuter (en veldig nyttig knute :-)).

Ønsker vi enda flere regneoppgaver kan vi finne på flere regler. F.eks.:

  • Angi hvor mange kvadratmeter hvert dyr trenger. Hvis jeg vil ha 2 kyr og 4 sauer, hvor mange kvadratmeter trenger jeg?
  • Sett priser på tomter og materialer – elevene må regne ut hvor mye det vil koste å bygge gården sin.
  • Eller gi alle et fast budsjett og la barna velge og telle hvor mange dyr og hvor stor gård de kan få.

Vi kan overføre alt til lek og la dem faktisk kjøpe materialer og dyr og bygge minigården sin.

Tips:

  • På samme måte kan vi leke for eksempel å bygge en dyrehage.
  • Spillet kan også kobles godt sammen med temaet arealenheter.
  • Jeg anbefaler også å se på ideene fra Lessons in Grass: De har leksjoner om arealenheter.
Posted on Leave a comment

PROPORSJONER – BRØKER

Hvordan bruke brøker i praksis?
I denne aktiviteten lager elevene en liten undersøkelse og viser resultatene ved hjelp av brøker.

Elevene deles inn i grupper og får to oppgaver:

  1. Å forske på noe som kan observeres direkte i omgivelsene, for eksempel:
    • Hvilke farger har vårblomstene rundt oss?
    • Hvilke treslag finnes i skolehagen?
    • Hvilke bilmerker er parkert i nærheten?
    • Hvor mange søppelkasser i nabolaget er mer enn halvfulle?
    • Hva slags søppel ligger rundt?
  2. Å gjøre en spørreundersøkelse i klassen, for eksempel:
    • Hvor mange søsken har vi?
    • Vil klassekameratene ha uteskoledag to ganger i uken?
    • Hvilke transportmidler bruker vi for å komme oss til skolen?
    • Hvor mange av oss mener at de er i god fysisk form?
    • Hvor mange av oss tror at vi snakker engelsk godt?

Først og fremst leder vi elevene til å tenke gjennom og gjøre spørsmålene sine så konkrete som mulig.
For eksempel: I hvor stort område vil de telle? Inkluderer de busker som trær? Osv.

De bør også tenke gjennom mulige svaralternativer.
For eksempel: Når de spør klassekameratenes mening – hvilken skala passer best for svarene?

Hvis elevene nøler med noe, kan vi lede dem litt, gjerne med gode, åpne spørsmål.

Det er fint når elevene oppdager noe interessant og nyttig. De kan da foreslå en løsning eller en handling.

Til slutt kan vi spørre elevene:

  • Hvilken del av aktiviteten likte dere best?
  • Hvordan fordelte dere oppgaver eller roller i gruppen?
  • Møtte dere noen utfordringer? Hvordan løste dere dem?
  • Hva ville dere gjort annerledes neste gang?
  • Oppdaget dere noe som overrasket dere?
  • Hvordan kunne funnene deres brukes?
Posted on Leave a comment

MOSER OG LAV

Vi undersøkte moser og lav. Jeg forberedte en “detektivoppgave” for barna – de må finne én (blant mosene og lavene) som har en “spesiell evne”. Jeg ga dem påfølgende oppgaver som førte dem til den:

  1. Først skulle de samle inn prøver fra alle mosene og lavene i området, som jeg skrev til dem. 
    Bjørnemose, furumose, etasjemose, blåmose, reinlav, melbeger, kvistlav, messinglav… 
  1. Da var oppgaven å tenke på hva som er mose og hva som er lav og velge alle lavene.
  2. Den siste oppgaven var å finne ut hvilken av lavene som har en spesiell evne: den endrer farge hvis en sterk base slippes på den. Først snakket vi litt om eksempler på syrer og baser, hva pH betyr osv. Lav brukes til å lage lakmuspapir. Av våre prøver skiftet messinglav (Xanthoria parietina) farge mest. Fra gult til vakkert rødt. Vi brukte natriumhydroksid, som brukes til å rense avløpsrør. Sikkerhetsreglene måtte følges! Men barna var veldig interesserte. Til slutt nøytraliserte vi natriumhydroksidet med syre.

Vi undersøkte også hvordan moser sprer seg (sporer) og også prøvde å lage “mosegraffiti”. 

Posted on Leave a comment

NATUR I EN GLASSKRUKKE

Jeg så denne ideen på Facebook og ville prøve den.

Vi laget et lite vår- og høsttre i en stor glasskrukke. Vi har også laget et “akvarium”.

Vi festet små kvister til lokket som et tre. Vi brukte en smeltepistol til å lime dem på. Så fylte vi hele krukken opp med vann, tilsatte avkuttede fargede blader og lukket krukken forsiktig. Det var nødvendig å vente minst en dag på at bladene ble mykne litt og begynte å synke ned (ellers flyter de opp).

Så er det bare å snu krukken og se på! Det er flott for å roe ned, som en glitter krukke.

Det varer ikke særlig lenge, etter en stund må man skifte vannet og bladene.

Det er best å bruke kronblader som allerede har falt. Plukke dem direkte fra treet bare hvis det er mange blomster der. Vi må tenke på biene.

Man kan fortsette med andre temaer og stille spørsmål:

Norsk:

  • Hva tenker du på når du tenker på våren? Skriv en tanke, tankekart, dikt…
  • Har du lest bøker med vårtema, bøker om trær?

Naturfag:

  • Hvorfor blomstrer trær? Hvorfor har planter kronblad? Hva mer skjer på våren? Hvordan ser våren ut på den sørlige halvkule?