JULEGAVEPAPIR
Category: barnehage
SMYKKER FRA NATUREN
Vil barna lage et halskjede eller andre smykker av naturmaterialer? Vi kombinerte det med en kort prat om indianere og deres smykker, og det var veldig flott.
Man kan bruke ulike naturmaterialer til å lage smykker. Vi prøvde:
- bær (f.eks. rognbær)
- “treperler” – biter av hule kvister (svarthyll, sjasmin, snøbær, bringebær…)
- bregnerøtter som “bjørneklør”
- kuttet reinsdyrgevir
Og da er det bare å gi hvert barn en (stump) nål og tråd, så kan vi tre! Vil dere ha holdbare produkter, unngå ferske ting som bær.
Farger
Det ser veldig fint ut når treperler er farget! Jeg anbefaler å bruke farger fra naturen. Det er også en mulighet til å lære og oppleve noe. Først kan vi spørre barna om de kjenner noen naturlige fargestoffer. Planter, krydder…? Hva lager vi rødt med? Og blått? Vi kan enkelt eksperimentere, ingenting verre enn at perlene ikke blir farget vil skje 🙂 Jeg anbefaler å koke perlene i farget vann – dette kan vi gjøre hjemme, på skolen eller ute på bålet. Det er gøy!
Barn lærer mange ting mens de lager halskjeder. F.eks. de skal jobbe med mønsteret og også telle hvor mange perler de trenger. De vil lære om de naturlige fargestoffene og plantene de skal lage perlene av, og kanskje til og med verktøyene de trenger for å lage dem.
Perlelaging er en populær aktivitet som du også kan finne på mange andre nettsteder, for eksempel lessonsingrass.com.
PINNEBRØD MED RIPS
Denne versjonen av det klassiske pinnebrødet var overraskende deilig!
Til deigen til ca 10 pinnebrød brukte jeg:
- 500 g hvetemel
- 1 pakke gjær
- 70 g smør
- 50 g sukker
- litt salt
- en håndfull rips
- Og til toppingen: smør, sukker og kanel.
Det er litt vanskeligere å jobbe med deig som inneholder rips. Jeg anbefaler å ta med ekstra mel og kanskje tørkepapir å tørre hendene med. Men det var verdt det. Bare noen få bær gir en interessant smak. Og når er det bakte pinnebrødet smurt med smør og toppet med sukker og kanel… mmm!
UTENDØRS KLINKEKULEBANE
Hvor mye moro kan vi lage fra en enkelt bambusstang? Prøv det! Lag en utendørs klinkekulebane med barna. Dere har kanskje allerede en eller to stang i skolehagen eller dere kan enkelt få dem i en hagesenter.
Du trenger
- bambusstang minst 2 meter (diameter minst 3 cm)
- sag
- kniv
- klinkekuler
Hvordan gjøre det
Skjær bambusen i korte biter (barn kan hjelpe til med dette) og del i to. Etter det må vi kutte ut skilleveggene som ble igjen i bambusen med en kniv.
Og det er alt! Kulebanen er klar. Bambusspor kan fores med for eksempel murstein. Men det enkleste er å gafler laget av kvister, som vi skjær med kniv. Vi kan sette dem inn akkurat der vi trenger dem.
Vi kan like godt lage tunneler eller legge inn ulike hageredskaper i banen. Vil kulen gå gjennom vannkannen eller blomsterpotten?
Barn i alle aldre liker å bygge kulebanene. De mindre trenger kanskje litt hjelp med konstruksjonen, men la oss ikke undervurdere dem og la dem eksperimentere!
Selv under denne aktiviteten kan barn lære mye og øve på ting fra ulike skolefag. F.eks.:
- Når de lager kulebanen, de kan måle hvor lange bambusstengene er,
- telle hvor mange biter det er mulig å kutte dem i,
- beregne hvor mange kvistgafler som trengs (to under hvert bambusspor)
- skrive en invitasjon eller lage plakat med informasjon til andre klasser
- når de spiller med en kulebanen, de kan telle hvor mange sekunder det tar i gjennomsnitt for kulen å nå slutten, hvor fort kulen går osv.
ISBILDER
Iskunst er kjent og populær. Jeg så først ideen om isbilder på Lessons in Grass (søk etter Frozen Screens).
Men denne aktiviteten har mye mer potensial! Den kan brukes når man diskuterer ulike emner. Barn vil sikkert overraske deg med sin kreativitet, og de kan takle selv en oppgave som er vanskelig ved første øyekast.
Hvordan lage et isbilde?
Lag et bilde på bunnen av plastboksen fra forskjellige små leker og naturlige gjenstander. Hell ca 1-2 cm vann i boksen, dypp endene av en tråd (for oppheng av det ferdige bildet) i vannet og la det fryse ute over natten.
Vi kan bruke isbilder til å skildre f. eks.:
- aktuelle verdensproblemer
- viktige historiske hendelser
- moralske dilemmaer – f.eks.: “Hva er forskjellen mellom at noe er lovlig og at noe er legitimt… kan noe være lovlig og likevel umoralsk? Eller tvert imot ulovlig og samtidig “riktig”?”
- forholdsspørsmål – f. eks.: “Hvordan tror du gode venner oppfører seg?”, “Hva påvirker relasjoner?” Osv.
- tradisjon og kulturarv i vår kultur og andre kulturer
- fortellinger og høytider og kristendom og andre religioner
- eller hele klassen kan lage en istegneserie sammen
Vi kan dele elevene inn i grupper. Hver gruppe har i oppgave å lage ett bilde.
Elevene må aktivt tenke over hva som passer inn i det gitte temaet og hva de ønsker å lage. Vi utvikler også kreativitet og samarbeid i gruppen.
En diskusjon bør følge, hvor forfatterne skal snakke om bildet deres og vi skal diskutere temaene mer detaljert.
ISFORMER
Sanden i sandkassen er kanskje frossen… Men hva med å ta favorittsandformerne og fylle dem med is i stedet for sand?
Hva trenger vi:
- sandformer, eventuelt plastkopper og bokser
- eller hvis du har silikonbakeformer, vil de fungere enda bedre
- konditorfarger
- vannflasker
- termos med varmt vann
Hvordan gjøre det:
Vask formene litt slik at det ikke blir sandrester i dem. Tilbered farget vann i flasker. Sett formene utendørs slik at de ligger vannrett. Hell forsiktig farget vann i dem, og la det være noen millimeter plass under kanten (is har større volum enn vann). La det fryse, f.eks over natten.
Skal vi få isformen ut av formen, må vi bruke et lite triks: Hell litt varmt vann over formen. Da kan isen enkelt fjernes fra formen. En liter termos var nok til ca 15-20 former.
Tips
Vi kan også helle vann i ulike kopper og bokser og dermed lage et„byggesett“ av is.
Vi kan gi barna en geometrioppgave: prøv å finne en form som vi kan lage en kube, en kuboide, en pyramide, en sylinder, en halvkule… osv. Er det noen som tør en kule?
FURUBARK-BILDER
En drage, en kamel eller en prinsesse? Se etter interessante former i furubark.
Har du noen gang sett etter dyr, ting eller eventyrfigurer i skyene? Denne gangen kan du prøve å gå ut i skogen og se etter bilder i furubark.
Hva trenger du?
- et sted med furuer
- farger – voksfargestifter, akvarellblyanter, myke fargeblyanter eller tusjpenner
1 Let etter bark
Du trenger å finne riktig bark. Dette i seg selv kan være en fin utfordring for en tur. Ikke skrell barken direkte av treet! Biter som har falt på bakken er bra nok, og de gir de beste formene.
2 Bruk fantasien
Nå du kan bare bruke fantasien din og se etter ting, dyr, eventyrkarakter osv. i formene! Er dette en ubåt, et luftskip, en sjiraff eller et slott? Alle kan se forskjellige ting i barken, og det er det beste. Dere kan fortelle hverandre hva dere ser i barken.
3 Fargelegg
Ved hjelp av fargestifter kan du tydeliggjøre noen utvalgte former. Å dekorere barken er enkelt. Akvarellblyanter eller voksfargestifter og en myk blyant fungerte best for oss. En tynn, svart tusjpenn kan også brukes til å markere detaljer.
For å få figurene til å skille seg ut, er det lurt å ta bort et tynt, gjennomsiktig skall fra kantene av barken. Men du kan også la det bli igjen der hvor du vil ha for eksempel øyne eller vinduer. Det skiller seg vakkert ut i sollyset.
TIPS
Man kan leke med de tegnede figurene, dyrene eller tingene, lage en utstilling eller spille teater.
Jeg er stolt over at denne ideen min finnes også på Jdeteven.cz nettstedet, som drives av TEREZA, Educational Centre. Dere finner den engelske versjonen på Lessonsingrass.com. Jeg anbefaler denne siden!
DYR BILDER
Jeg liker enkle bilder, så jeg lagde disse kortene og deler dem. Last ned her. Bildene kan fargelegges (dette er en fin fellesaktivitet) og lamineres. De kan brukes til mange forskjellige spill.
Jeg tilbyr noen tips:
Alle disse spillene vil holde barn i bevegelse så mye som mulig, og kan spilles selv i kaldt vær:
Ulikheter
1. Å øve på det grunnleggende
Barna står på startlinjen, litt lenger unna legger vi kortene slik at de kan sees. Vi annonserer en oppgave, for eksempel: Ta med et dyr som har
– fire bein,
– to bein,
– seks bein,
– mindre enn seks bein,
– mer enn to bein…
Alle må løpe til kortene, ta ett (riktig) og returner med det tilbake. Hvis noen ikke har et kort igjen, må han enten kombinere flere kort (f.eks. to fugler har 4 bein sammen) eller returnere uten kort og si et dyr fra minnet.
2. Et annet alternativ
Alle trekker ett kort. Læreren sier et tall igjen, for eksempel
– to bein,
– fire bein,
– to vinger…
De som har mer (>) løper til den ene siden av læreren, de med mindre (<) til den andre siden og de som har like (=) vil forbli hos læreren (vi bestemmer sidene før spillet). Etter det bytter barna kort og neste runde spilles.
3. Et spill med høyere vanskelighetsgrad og samarbeid
Alle trekker ett kort og alle sprer seg rundt i rommet. Læreren sier en oppgave, for eksempel:
– mer enn 7 bein, men mindre enn 12 bein,
– mer enn 3 vinger, men mindre enn 8 vinger,
Han kan også gi et nøyaktig tall, for eksempel
– 5 haler,
– 3 nebb,
– 8 bein
eller til og med en kombinasjon:
– 8 ben og 2 vinger…
Barnas oppgave er å bli så raskt som mulig sammen i grupper som oppfyller oppgaven. Samtidig prøver de å sørge for at ingen blir stående uten en gruppe. Selvsagt, hvis oppgaven for eksempel var 3 nebb, kan gruppen ta et hvilket som helst antall dyr uten nebb.
4. (U)likhetstegn <>=
På den ene siden legger vi ut (med hjelp av barna) dyrepar slik at det blir plass til et tegn mellom dem. Det blir ett par dyr til hvert barn (hvis vi ikke har nok kort, kan barna deles i to grupper og bytte). På den andre siden går startlinje, hvor alle barna gjør seg klare. Allerede før det må alle finne to rette pinner i nærheten (vi prøver å ikke knekke levende planter unødvendig, vi tar tørre pinner hvis vi kan).
Så annonserer læreren hva som sammenlignes (bein, vinger, nebb, haler…). Alle løper til kortene og må lage riktig tegn mellom dyreparet fra pinnene. Så løper de tilbake til starten. Når alle er tilbake starter læreren igjen og nå er det alles jobb å gå opp til et annet par, sjekke tegnet og rekke opp hånden om det er riktig. Så tar barna opp pinnene, blander kortene (bare litt er nok) og neste runde kan spilles.
Vi kan også gjøre aktiviteten som gruppearbeid.
5. En oppgave for de andre
Barna er delt inn i grupper. Hver gruppe får flere kort og må forberede en oppgave for de andre. Skriver (u)likhetstegn og hva som sammenlignes. Neste gruppe ser så etter en løsning: de må dele dyrene i to grupper slik at begge tegnene stemmer – alle dyrene i gruppen legges sammen. (Se bilder.) Alle grupper bytter på alle oppgaver.
SMÅKRYP
Her deler jeg kort med bilder av de vanligste insektene og andre småkrypene. På baksiden er det informasjon og interessante fakta om dyret.
Jeg anbefaler å skrive kortene ut på stivt papir A3. Du kan også laminere dem.
Ideer for bruk av kortene:
1 Bingo
Vi velger dyr som vi kan finne ute. Vi deler klassen i grupper, hver av dem får et sett med for eksempel 5 kort og de begynner å lete rundt og prøver å finne alle dyrene de har. Vi kan bli enige om at de ikke trenger å finne akkurat den arten som står på kortet, men for eksempel en annen sommerfugl, en annen edderkopp…
2 Identifikasjon
Vi lager et hull i hjørnet av kortene og trer dem på en snor. En slik “håndboka” kan vi alltid ha med oss.
3 Ja/Nei (spill med løping)
Vi gjemme kortene rundt i hagen og la hvert barn finne ett. Da møtes vi alle ved avtalt startlinje og markerer to punkter i nærheten (f.eks. trær) som det er nødvendig å løpe til – det ene vil bety JA, det andre NEI.
En elev står foran de andre, sier hva slags dyr han har (kan vise bilde eller ikke), og stiller et spørsmål som svaret er JA/NEI. De andre må gå rundt det aktuelle treet så raskt som mulig og gå tilbake til startstreken. De kan bruke beskrivelsen på baksiden for å stille spørsmål.
Eksempler på spørsmål:
Spiser marihøna nektar fra blomster?
Kan en saksedyr komme inn i en persons øre og bite gjennom trommehinnen?
Lever fluelarven i vann?
4 Sortering i lag
Vi kan også bruke kortene hvis vi trenger å dele barna i lag – vi forbereder passende antall kort, hver trekker ett (eller vi kan spre dem rundt på området slik at barna løper rundt) og så deles barna inn i grupper: for eksempel maur, insekter, sommerfugler, ikke-insekter.
Alle vil øve på å dele dyr samtidig (f.eks. at en edderkopp ikke er et insekt :-))
5 Alle er nyttige (spill med løping)
Barn frykter eller misliker ofte småkrypene. Det er godt å snakke om at de fleste av disse dyrene er nyttige i naturen og nødvendige for å opprettholde naturs balansen. Men de er ofte nyttige rett for mennesker også (f.eks. kvitter de oss med skadedyr i hagen). Vi kan for eksempel nevne:
Bier
Vi får honning av dem, men også andre produkter (kjenner barna f.eks. propolis?). De bygger kammer av sekskantede celler fra voks, der de samler matforsyninger og oppdrar avkommet. De samler nektar og pollen på plantenes blomster og pollinerer plantene. Bier er blant de viktigste pollinatorene i verden.
Marihøne
De er rovdyr. De lever hovedsakelig av bladlus. De søker aktivt etter bladlus på stilker og blader, og fanger opptil flere dusin av dem per dag. Den beskytter dermed planter mot bladlus, som lever parasitt på planter ved å suge plantesaft (som skader plantene).
Saksedyr
De er nyttig dyr, som er med på å holde bestanden av bladlus og andre skadedyr nede. De er nattjegere og de spiser også døde insekter så de hjelper til med rengjøring i natur.
Et ekstra interessant faktum: hsaksedyr tar vare på ungene sine: https://ung.forskning.no/insekter/saksedyr-duller-og-steller-godt-med-ungene-sine/1894309
Blomsterfluer
De ligner litt på veps, men er helt ufarlige. Voksne blomsterfluer lever av nektar og pollen fra blomster (og dermed pollinerer dem), men larvene til de fleste er rovdyr, så de lever av bladlus og andre små insekter.
Veps
De er nyttige ved å jakte på andre insekter som ellers kan overbefolke, for eksempel fluer. Det er altså mye færre av dem rundt et vepsebol enn der det ikke er veps. Veps er også viktige pollinatorer av noen planter.
Skogsmaur
De er nyttige ved at de er involvert i reguleringen av noen insektarter. Arbeidsmaurene fra én maurtue kan fange opptil 100 000 insekter per dag, så hvis noen i området blir for mange, regulerer de dem. De sprer også frø: de plukker opp frø med et elaiosom (næringsrike vedheng som finnes på mange frø og frukter. Den kan være rike på fett, protein, stivelse og vitaminer.), drar dem mot maurtuen og napper elaiosomet. For eksempel marsfioler er først og fremst avhengige av maurens hjelp.
Skogtordivel
Disse billene graver lange tunneler som de drar inn avføring og legger egg i den. Klekkede larver lever av disse forsyningene. På denne måten “rydder” billene ikke bare i skogen, men forbedrer også kvaliteten på jorda.
Alle insekter er en viktig del av økosystemet. Den representerer blant annet mat for andre dyr (fugler, pinnsvin, frosker…)
Da kan vi spille et spill: Alle beveger seg i avtalt spillefelt. Alle bortsett fra én representerer insekter. De trekker hvert sitt kort (vi velger dyr som vi syntes var nyttige). Den som ikke har kort representerer en “uinformert menneske” som ikke liker insekter – han prøver å fange andre og dermed sette dem ut av spillet. (I virkeligheten dreper folk ofte insekter de er redde for uten grunn… men vi trenger ikke presentere det på denne måten :-)) Hvis mennesket fanger noen, har insektet fortsatt en sjanse: å overbevise mennesket at det er nyttig og at det bør slippes ut igjen. f.eks. hun sier til ham: “Slipp meg, jeg er en veps, jeg vil ikke stikke deg hvis du ikke skader meg, jeg er nyttig ved å fange fluer og andre plagsomme insekter og jeg pollinerer også planter.”
BLOMSTRENDE VASER
Hva trenger vi
- et stykke papp, f.eks. fra en boks
- sjablongen (ikke nødvendig)
- en skjærekniv og en matte
- en blyant
- temperamaling til å farge vasene med
1 Hvordan lage en vase
Vi tegner opp en vase (eller bruker sjablongen) med plass til en bukett på et stykke papp (ca 20×15 cm). På buketten merker vi opp vi flere kryss i lik avstand fra hverandre. Kryssene skal være ca 10-30, avhengig av hvor stor bukett vi ønsker å lage. Vi skjærer deretter ut vasen og skjærer også gjennom kryssene. Vi kan da fargelegge eller på annen måte dekorere vasen.
2 Vi fyller vasen
Vasen er klar, vi kan prøve den! Vi plukker en blomst, velger hvor vi vil plassere den og fører stilken gjennom hullet. Hullene kan forstørres med tuppen av en blyant så det blir lettere få inn stilkene.
Når vi plukker blomster, er det greit å tenke på å la noen stå igjen for bier og andre insekter. Vi plukker kun blomster som det er mye av i området og som ikke er fredet. Hvis vi ønsker å fylle vasene våre flere ganger, kan vi lage en haug av blomstene og bruke dem igjen i nye kombinasjoner.
3 Nye oppgaver
Når barna prøver ut hvordan vasen fylles og har litt leket med det, kan vi prøve ulike oppgaver, som å lage en bukett slik at:
- vi likte henne så godt som mulig
- det var så mange typer blomster som mulig
- det var så mange farger som mulig
- ble farge (art) delt inn i halvdeler, tredjedeler, fjerdedeler osv.
- den inneholdt for eksempel 3×6 løvetann, 3×4 tusenfryd osv.
- en av oss lager halvparten av buketten og sender den til noen andre som må fylle buketten symmetrisk
TIPS
Vi kan også plukke blomster som vi ser på vei fra/til skolen eller på tur. Hvilke arter vokser her? Hvordan endres sammensetningen av blomstene – hvilke plukker vi i april, mai, juni og hvilke om høsten? Vi kan også ta et bilde av buketten eller skrive ned hva vi fant og sammenligne.
Denne ideen også finnes på Jdeteven.cz nettstedet, som drives av TEREZA, Educational Centre. Dere finner den engelske versjonen på Lessonsingrass.com. Jeg anbefaler denne siden!