Posted on Leave a comment

MOSER OG LAV

Vi undersøkte moser og lav. Jeg forberedte en “detektivoppgave” for barna – de må finne én (blant mosene og lavene) som har en “spesiell evne”. Jeg ga dem påfølgende oppgaver som førte dem til den:

  1. Først skulle de samle inn prøver fra alle mosene og lavene i området, som jeg skrev til dem. 
    Bjørnemose, furumose, etasjemose, blåmose, reinlav, melbeger, kvistlav, messinglav… 
  1. Da var oppgaven å tenke på hva som er mose og hva som er lav og velge alle lavene.
  2. Den siste oppgaven var å finne ut hvilken av lavene som har en spesiell evne: den endrer farge hvis en sterk base slippes på den. Først snakket vi litt om eksempler på syrer og baser, hva pH betyr osv. Lav brukes til å lage lakmuspapir. Av våre prøver skiftet messinglav (Xanthoria parietina) farge mest. Fra gult til vakkert rødt. Vi brukte natriumhydroksid, som brukes til å rense avløpsrør. Sikkerhetsreglene måtte følges! Men barna var veldig interesserte. Til slutt nøytraliserte vi natriumhydroksidet med syre.

Vi undersøkte også hvordan moser sprer seg (sporer) og også prøvde å lage “mosegraffiti”. 

Posted on

LAMPER FRA NATUR

Hvordan lyste folk opp før? Kan dere lage en lampe kun av naturlige materialer? 

Man kan introdusere hele aktiviteten på en litt eventyrlig måte, for eksempel la elevene tenke seg at de er på en øde øy. De må lage noe for belysning. Hvordan vil de takle det? 

Vi kan si at de bare kan bruke ting som de finne i naturen (plus ting som læreren leverer). Eller tvert imot at de også kan bruke det de har med seg. 

For at barna skal få ideer og motivasjon, kan vi ha en diskusjon i begynnelsen: 

  1. Hva skal vi bruke som brensel? Hva ble brukt til (olje)lamper før? Hva kunne folk finne i naturen? Hva brenner godt?
    (Jeg anbefaler å prøve forskjellige naturlige oljer, smult eller annet animalsk fett, harpiks, bivoks… ) 
  2. Skal vi lage oljelampe? Hva bruker vi som beholder for oljen? Hvilke naturlige beholdere kan vi finne utenfor?
    (Hvis barna ikke har idé, kan vi foreslå for eksempel: skjell, sneglehus, nøtteskall, lage en kopp av bark, av leire, osv…) 
  3.  Hva bruker vi som veke? Hvilke egenskaper må en veke ha? F.eks. den må absorbere flytende brensel godt…
    (Vi kan prøve: bomullssnor, tørt gress, mose, fjær, ull, røtter, gresstrå, netting…)

Så lar vi barna lage, prøve og eksperimentere. Hvilke interessante ting vil de finne på? Til slutt kan vi lage en utstilling av lamper, teste dem, måle hvor lenge de brenner osv. Og vi kan spørre: Hva fungerte bra? Hva fungerte ikke? Hvorfor? Hva overrasket dere? Hva oppdaget dere? Hva likte dere best? Hva lærte dere nytt? 

TIPS

Vokser det lyssiv i deres område? Vet barna hvorfor den har “lys” i navnet? Den porøse margen kan brukes som lampeveke! Dere kan også prøve dette arbeidsarket og undersøke planten.


I stedet for en innledende diskusjon kan vi også prøve brainstorming: det vil si at vi samler inn ideer uten å vurdere dem, og først i andre fase bestemmer vi hvilke som skal implementeres og hvilke som ikke. 

Under aktiviteten vil vi møte ulike fysiske fenomener. Med eldre barn kan vi bygge videre på erfaringene vi har fått. For eksempel: smelting (tilstandsendring), absorpsjon (ved veken), skorsteinseffekt…

Posted on Leave a comment

BRYTE ISEN

Kan vi ødelegge noe? Kaste fra en høyde for å bryte den? JA! Isen er flott for det. Man kan lage forskjellige isformer (og farge dem med konditorfarge) og deretter eksperimentere med dem. Det kan være en interessant forandring for barna – det er ikke ofte de aktivt kan ødelegge noe. Og de kan jo lære noe av det! Bare la dem stille nysgjerrige spørsmål. 

Hva kan dere prøve? 

  • banke på isen med ulike verktøy 
  • hell varmt vann over isen 
  • kutte isen med en sag 
  • kaste isen fra en høyde på forskjellige overflater 
  • salte isen (mer i denne aktiviteten) 
  • slå to isbiter sammen 
  • bor i isen med en drill, bor, skru… 
  • hamre en spiker i isen (vil det fungere?) 

Undersøk til slutt isbitene nøye… Hvilken form har de? Hvordan ser andre materialer ut når de brytes i stykker? F.eks. Glass, bilglass… Hvorfor?

Barna kan også lage et puslespill av isbitene. 

TIPS

Prøv flere isleker og eksperimenter: https://furuguru.eu/tag/is/

Posted on

GLATTE VEIER

Vi trenger en (liten) isflate, eventuelt glatt snø. Jeg lagde isen ved å fryse vann i en ildfast form over natten. 

Innledningsvis kan man spørre barna: 
Hvilke overflater er glatte? Når trenger vi noe å gli? Og når omvendt? 
Alternativt: Hva er friksjon? Tenk på eksempler på lav friksjon og høy friksjon.

Sammen med barna kan vi først prøve hvordan ulike gjenstander glir på isen (vi kan også se hvordan de spretter av veggene). 

Hva om en bil kjører på glatt is eller snø? Barna kan leke med bilene og teste hvordan de glir. 

Hvorfor helles grus eller sand på fortau og veier? Barna kan prøve alt med en gang. 

Og hva med salting? Hvordan fungerer det? 

En blanding av salt og is har et lavere smeltepunkt enn is selv. Smeltepunktet for is under normale forhold er 0 °C. Men hvis vi tilsetter salt til det, erl smeltepunktet til denne blandingen lavere (avhengig av mengden salt som tilsettes, til omtrent -21 °C). Så blandingen av snø og salt er over smeltepunktet ved en temperatur på 0 °C – Da begynner snøen å smelte. Varme forbrukes for denne prosessen, og dette manifesteres ved en reduksjon i temperaturen på blandingen. 

La oss prøve effekten av salt igjen. 

Merk følgende! Hvorfor er det bra å redusere veisalting? 

Salting av fortau og veier er skadelig for trær, som visner eller dør som følge av overdreven salting. Salt er også skadelig i vann. Når den salte isen smelter, suger den inn i jorda og renner ut i elven og også ned i grunnvannet. Salt på fortauene skader også dyr, for eksempel til og med hundene våre – deres poter blir skadet av det. Salt ødelegger også skoene våre eller sykler. 

Hva annet vil hjelpe oss å hindre at vi eller bilen glir på is?

Prøv gjerne andre spill og eksperimenter med is:

Isformer
Isgeometri
Isbilder
Sterk is

Posted on

UTFORSK MÅNEN

Månen på himmelen vil nok ikke overraske noen. Men man kan utforske den litt mer! Hva skjer med den? Hvordan endres formen og hvorfor? Det barna oppdager på egenhånd, husker de mye bedre.

„Jager etter månen“

Vi kan planlegge regelmessige ekspedisjoner med barna for å observere månen. Det er en flott mulighet til å komme seg ut og ha noen eventyr. Men noen ganger er det nok bare å gå foran skolen eller se ut av vinduet. Barna kan tegne månens form i arbeidsarket (nedlastbart) og på slutten kan de se hvordan den endret seg under observasjonen.

Modell av sola, jorda og månen

For bedre å forstå hvorfor månen ser ut til å endre form, kan vi lage en liten modell av solen, jorden og månen. Vi plasserer en lyskilde i stedet for solen,
flytter månen rundt jorden og observerer hvilken del av månen som for øyeblikket er opplyst og hva vi ville se fra jorden.

Månen i hovedrollen

La oss ha det gøy med månen! La elevene finne på og ta interessante eller morsomme bilder med ulike rekvisitter og månen. Man kan belyse objektet i forgrunnen, for eksempel med en lommelykt. På slutten kan vi vise de resulterende bildene i klassen og ha det gøy med fantasien deres.

Posted on

STERK IS

isvolum sammenlignet med vannvolum


Vi trenger:

  • forskjellige beholdere (bokser, flasker, krukker…)
  • vann
  • salt (ikke nødvendig)
  • arbeidsarket (nedlastbart)

I forsøket skal elevene undersøke hvordan vannvolumet endres når det fryser. I nærheten av skolen (eller kanskje rett utenfor vinduet) lar vi forskjellige beholdere (bokser, flasker, krukker…) med vann stå ute i kulden. Elevene prøver å gjette hva som vil skje med vannet og beholderen. Til slutt skal de se etter sammenhenger i hverdagen.

Barna kan jobbe selvstendig eller i grupper. Hver gruppe klargjør en beholder ute. Så går vi tilbake til varmen og barna fyller ut arbeidsarkene:

Dagen etter går vi ut for å undersøke hva som skjedde.

Vi diskuterer resultatene: Hva skjedde med vannet da det frøs? Hva skjedde med beholderen? Var det noen forskjell avhengig av formen på beholderen? Ble gjetningene våre bekreftet? Hva fant vi ut? Hva overrasket oss? Møter vi dette fenomenet (at is har større volum enn flytende vann) i livene våre? Hva kan dette forårsake? (F.eks. sprengt vannrør, steinerosjon…)

Vi kan inkludere f.eks.:

  • en beholder som er bredere på toppen enn på bunnen (f.eks. et yoghurtbeger), fylt til randen (isen vil “klatre” ut av beholderen)
  • en gjennomsiktig beholder hvor vi markerer vannstanden med et merke (isen stiger over merket)
  • en helt fylt plastflaske (flasken vil sannsynligvis “bule ut” et sted)
  • muligens inkludere et nytt forsøk: en beholder med saltvann (den fryser sannsynligvis ikke, eller fryser senere)
  • vi kan la elevene komme med egne ideer
  • Hvis vi tør, er det interessant å la en helt fylt og lukket glassbeholder stå ute i kulden – for eksempel et lukket syltetøyglass eller en vinflaske. Isen er så sterk at den skyver lokket eller river flasken over ende. Se opp for skårene!

Til slutt kan vi ta beholderne med is med til skolen for å varme dem opp og observere hvordan isen smelter. Hvor lang tid vil det ta? Hvor smelter det først?

Posted on

UTFORSK PLANTER

Arbeidsark inneholder ulike aktiviteter og ideer for å utforske planter. Dere tar arket med deg på tur, og når du finner planten, kan barna fullføre oppgavene.

Fag: natur, litt norsk, litt matematikk
Ca. 2.-4. trinn

OBS: Du finner kanskje ikke akkurat den typen plante som står på arbeidsarket. Det er helt greit! De fleste aktivitetene vil også virke med en annen plante fra samme plantefamilie. Og det er alltid interessant å sammenligne beslektede planter.

UTFORSK PLANTER: alle plantene

Posted on

EGGSPERIMENTER

4 PÅSKEFORSØK – fysikk med egg

La oss gjøre EGGsperimenter! Yngre barna kan gjette hvordan eksperimentene ender opp. For eldre kan vi legge til en mer detaljert forklaring av fysiske regler.

Balanserte påskeegg

Vi trenger:

  • en rett, ca 50 cm lang pinne, som vi knytter en tråd på i midten og henger opp, for eksempel fra et tre
  • 3-4 blåste egg (umalte går også bra), som vi trer en snor eller tråd gjennom, slik at det er mulig å henge dem på pinnen. Det er praktisk å knytte en liten strikk i enden av alle trådene, som vi deretter fester til pinnen (vi vikler den rundt pinnen flere ganger) – om vi må bytte hengested, vil  strikken flytte seg lettere langs pinnen enn tråden

Vi henger ett egg i hver ende av pinnen slik at det er i balanse. Så skal vi prøve å henge opp ett egg til i den ene enden. Hvor må vi da flytte eggene slik at pinnen blir vannrett? Og hva med de tre eggene i den ene enden? Langs hvilken del av pinnen flyttet vi eggene?

En slik hengende vekt er faktisk et eksempel på en toarmet vektstang. For å være i balanse, må en dobbelt så tung vekt henge i halv avstand fra rotasjonsaksen, en tre ganger tyngre vekt må henge på en tredjedel av avstanden, og så videre.

Newtons vugge

Vi trenger:

  • en rett, ca 50 cm lang pinne,
  • 3 eller flere blåste egg på tråder

Vi henger eggene på en pinne i lik avstand ved siden av hverandre. Så løfter vi ett av eggene og slipper det. Hva vil skje?
Denne Newtons vuggen viser loven om bevaring av momentum. Bevegelsesenergien i det egget vi slipper overføres til det siste egget på den andre siden. De midterste eggene forblir ubevegelige.

Uknuselig egg

Vi trenger:

  • en flat og hard overflate (jord),
  • en murstein eller lignende (tung) ting
  • 8 eller flere halve  eggeskall. Det er enkelt å få til: under matlaging hugges egget i to med en skarp kniv. Vask de halve skallene, la dem tørke og lagre dem. Det er greit å ha kantene så rette som mulig.
  • (et rått egg)

Vi spør barna om de vet hvor mye mursteinen veier (eller en annen tung ting vi har). La oss forklare eksperimentet for barna: Vi legger fire skall på en flat overflate med den avrundede enden opp. Så legger vi mursteinen på dem. Vil skallene holde, eller vil de knuse? Vi lar barna gjette og begrunne hvorfor. Da prøver vi. Hva skjedde? La oss prøve den andre varianten: vi plasserer skallene med de avrundede endene ned. La barna gjette igjen. Hva skjedde nå?

Vi kan også prøve en annen variant av eksperimentet: Vi tar et uskadet rått egg i håndflaten og legger hånden i en plastpose. Vi skal prøve å knuse egget i nevene våre. Stort sett går det ikke.

Hvordan kan en liten kylling komme seg ut av egget hvis skallet er så sterkt? Prøv å banke på skallet med tuppen av en blyant, først fra utsiden. Skallet er overraskende sterkt, selv om det er så tynt. Men når vi tapper fra innsiden, går det fort i stykker. Et lite kyllingnebb er nok.
På grunn av eggets form fordeles kraften jevnt over hele overflaten. De halve av skallene (i eksperimentet med mursteinen) er et eksempel på et hvelv (tenk deg for eksempel kuppelen til et kapell) – kraften fordeles gjennom buen vinkelrett på overflaten. Det fungerer bare hvis skallets vegger hviler vertikalt. Når skallene er opp ned, fungerer de selvfølgelig ikke som et hvelv. Kjenner barn til eksempler på hvelv?

Spinner det eller ikke?

Vi trenger:

  • et rått egg, et kokt egg og et blåst egg

Vi gir barna et kokt og et rått egg. Klarer de å vite hva som er hva? Svaret får vi ved et enkelt eksperiment: vi snurrer egget på en flat overflate. Hvilket spinner og hvilket spinner ikke? Og hvorfor?

I et rått egg beveger plommen (som er tykkere) seg og avbryter rotasjonen når den prøver å spinne. Plommen beveger seg ikke i det kokte egget. Og hva med et blåst egg? Vi lar barna komme med antakelser og begrunnelser, og så prøver vi.