Posted on

DETTE ER IKKE…

Tenk utenfor boksen! Tegn videre på et enkelt bilde, slik at det blir til noe annet.

Vi trenger

  • utskrevne arbeidsark (kan gjerne lamineres)
  • fargeblyanter, tusjer o.l.
  • eventuelt skriveunderlag hvis vi jobber ute

Beskrivelse av aktiviteten

Alle får et arbeidsark. På arbeidsarket er det en enkel tegning som ved første øyekast er helt tydelig. Men denne leken handler om å tenke utenfor boksen. Oppgaven er å tegne videre på bildet slik at det blir til noe annet.

Dere kan bruke arbeidsarkene jeg har laget, eller lage deres egne. En fin utvidelse av aktiviteten er at elevene lager bilder som de andre skal fullføre.

Viktig!
Vi vurderer ikke! I denne aktiviteten finnes det ingen riktige eller gale løsninger. Kreativitet og fantasi er ulikt utviklet hos hver enkelt. Noen trekkes naturlig mot det, for andre er det litt av en utfordring. Det henger sammen med personlighetstype, oppdragelse og andre forhold. Målet er å støtte barna i å prøve seg fritt. Det er flott når man klarer å skape en støttende atmosfære i gruppen, slik at ingen er redde for å uttrykke seg.

Samtale

Hvordan var det? For hvem var det vanskelig eller lett, og hvorfor? Hvem likte det, og hvem likte det ikke? Hvilket bilde syntes dere var mest interessant eller vanskeligst osv.? Hos hvilket bilde var det flest like ideer, og hos hvilken flest ulike? Tror dere det er bra å kommentere eller vurdere det andre har laget?

Tips

  • Leken kan lett spilles utendørs, og vi kan også få med bevegelse. Alternativt kan man tegne bildene med kritt på asfalten.
  • Aktiviteten passer for (nesten) alle aldersgrupper. Vi har også prøvd den med ganske små barn (1.–2. trinn), og det fungerte veldig bra – de syntes det var gøy!
Posted on

TETTHET I VÆSKER

Vi trenger:

  • gjennomsiktige glass
  • ulike væsker: vann, saltvann/sukkerløsning, olje, honning, sirup
  • eventuelt konditorfarge

Aktiviteten:

Først prøver vi sammen med barna å gjette hva som skjer når vi heller ulike væsker i et glass. Vil de blande seg? Hvilken væske vil være øverst, og hvilken nederst? Og hvorfor?

P.S. Vi drakk opp vannet med sirup etterpå 🙂

Jeg anbefaler også å prøve et forsøk med flytende oliven.

Posted on

SPIS FIENDEN DIN

Kjempespringfrø er en invasiv art som er innført fra Asia, og den har ingenting å gjøre i naturen vår. Den sprer seg svært raskt og er vanskelig å bli kvitt.

Vi laget et heldags tverrfaglig prosjekt om kjempespringfrø.

1. Bli kjent med kjempespringfrø

Først så vi på hvordan planten ser ut, og snakket om hva det betyr at en art er invasiv, og så videre. Deretter fikk barna i oppgave å finne ut noen interessante fakta om planten. Blant annet oppdaget de – og sjekket i flere kilder – at hele planten er spiselig, og de fant mange oppskrifter (mest av dem på egelsk). Vi bestemte oss for å prøve å lage syltetøy.

2. Kartlegging av nærområdet

Først dro vi ut for å utforske nærområdet. Det var nødvendig å

  • anslå hvor kjempespringfrø kunne finnes (vi visste allerede om ett sted)
  • bli enige om hvem som skulle gå i hvilken retning, og når og hvor vi skulle møtes
  • man kan også lage et kart over hvor planten finnes, som kan brukes av andre grupper – det er så mye barna kan lære gjennom en slik oppgave!

3. Bekjempe kjempespringfrø

Den enkleste og mest effektive metoden er å dra opp plantene med røttene og legge dem på et sted der de ikke klarer å slå rot igjen, for eksempel på en sti.

Barna var aktive og fikk ut litt energi. En av guttene sa:

«Det er en skikkelig god følelse å få lov til å ødelegge noe og herje litt, samtidig som jeg vet at det er nyttig og at jeg hjelper naturen.»

4. Syltetøy av kjempespringfrø

Det er enkel:

Vi samler inn blomstene og lar dem ligge i vann over natten. Deretter koker vi alt i 10 minutter. Så siler vi blandingen og tilsetter sitronsaft, sukker og et geleringsmiddel i saften (jeg anbefaler å følge fremgangsmåten på pakken, fordi den kan variere litt).

5. Arbeidsark

Arbeidsarken inneholder ulike aktiviteter og ideer for å utforske springfrø. På Undervisningsbyen.no.

Posted on

LAVTROLL

Vi trenger:

  • lav (vi brukte for eksempel grå reinlav, kvistlav og elghornslav)
  • selvherdende leire (jeg kjøpte noe sånt som dette: …, men keramikkleire kan også brukes)
  • perler eller plastøyne
  • små skjell, sneglehus, steiner, naturmaterialer …

Dette var kjempegøy! Alle laget sin egen troll med hår og skjegg av lav. Etterpå stilte vi ut trollene i hagen.

Vi oppdaget at lavtrollene fungerer som et hygrometer: Når det er tørt, er laven tørr og hard, mens den blir myk og bøyelig når det er fuktig. Jeg kjenner til en lignende idé med en kongle – på Lessons in Grass.

Jeg tror troll kan være gode figurer i en Storyline. Kanskje vi prøver det en gang.

Posted on

MALERE

Med gamle malerkoster og maleruller kan man ha mye moro. I stedet for maling har vi vann i bøtta.

Barna blir malere som får ulike oppdrag: å male en vegg, et gjerde, en bestemt del av fortauet, en benk eller en garasjeport.

Eldre elever kan etterpå lage en faktura til kunden:
Hvor mange kroner skal de ta per kvadratmeter?
Hvor mange kvadratmeter er flaten?
Hvordan øker prisen dersom vi legger på et andre eller tredje strøk?

Posted on

BRØK-SNACKS

En enkel idé som vi synes er både morsom og nyttig:

Jeg kutter agurkskiver (eller annen grønnsak, f.eks. kålrot, reddik …) i ulike deler 🔪

Så gir jeg oppgaver:

  • spis ⅔
  • spis ¾
  • sett sammen til én hel skive igjen… osv.

Barna spiser grønnsaker og øver samtidig på brøker. Win-win 🙌

Posted on

HVA SUGER TIL SEG VANN?

Denne aktiviteten kjenner jeg fra programmet GLOBE, hvor det er en utforskende læring (inquiry-based learning) aktivitet for eldre elever. Likevel kan en enklere variant også gjennomføres med yngre barn.

Hovedspørsmålet vi skal undersøke, er:
«Hvordan holder ulike jordtyper på vann? I hvilken jord trekker vannet mest inn – og i hvilken minst?»

Vi trenger:

  • jordprøver
  • avkuttede plastflasker
  • målebegre (bøtte, plastboks osv.)

Jeg anbefaler å la barna selv foreslå hvilke materialer (jordtyper) de vil teste. Vi kan skrive dem ned og bli enige om hvor vi kan skaffe prøvene.

Vi testet:

  • leire
  • kompost fra hagen
  • sand
  • grus
  • mose*

*Vi gravde forsiktig opp et stykke mose med røtter og la det tilbake etterpå, slik at det kan fortsette å vokse.

I første steg lar vi barna komme med egne hypoteser, for eksempel: «Sand holder på mer vann enn grus» osv. Det er fint å skrive dem ned.

I utforskende læring er riktig formulering av hypoteser svært viktig.

Deretter går vi over til selve forsøket og testing av hypotesene:
Flasken fylles med en jordprøve. Den legges i en svak skråning. Under flasken setter vi et målebeger. Vi måler opp en avtalt mengde vann og heller det sakte i flasken (det er lurt å bli enige om hvor mange sekunder vi heller, slik at hastigheten blir lik hver gang). Vi observerer hva som skjer: hvordan vannet trekker inn, hvordan det renner ut av flasken osv. Vi kan også måle hvor lang tid det tar før vannet renner gjennom jorden.

Hvis vi har nok elever og utstyr, er det best å ha én flaske per jordtype og helle vann samtidig. Da blir det lettere å sammenligne.

Det er viktig å gi barna rom til å beskrive hva de ser, hva som er interessant, og hvor de observerer forskjeller.

Hvordan kan vi best sammenligne hvor mye vann som har rent gjennom jorden? Jeg anbefaler å lage streker på et gjennomsiktig målebeger.

Til slutt går vi tilbake til hypotesene våre: Hvilke stemte? Hvilke ble avkreftet?

Refleksjon

Vi kan diskutere f.eks.: Hva er konklusjonene av eksperimmntet? Hvordan påvirker jordas egenskaper livet vårt? Prøv å finne eksempler fra egne erfaringer – hvor har dere sett disse jordtypene, og hvordan holder/holder de ikke på vann der? Hva er fordeler og ulemper?

Små barn

Dette eksperimentet har jeg også gjort med veldig små barn (5 år), og de klarte å stille svært kloke spørsmål og dele egne erfaringer og observasjoner.
For eksempel kom de med disse observasjonene:

  • Kompost suger til seg mye vann – det kjenner jeg fra planter.
  • I leire dannet det seg dammer i fordypninger.
  • Vi har grus rundt huset – der renner vannet gjennom og det er godt. Hvis det hadde samlet seg vann der, ville det vært dårlig for veggene.
  • Det regner nå – påvirker det forsøket vårt?
Posted on

FRISØR

Vi trenger:

  • saks til hvert barn
  • eventuelt kam, hårspenner osv.
  • tusj/markør til å tegne på steiner
  • hyssing (ikke nødvendig)

La oss leke frisør!

Gresstuster representerer hår eller skjegg. Ansikter kan lages av naturlige materialer eller hyssing.

Nå har vi kunder her! En dame vil ha pannelugg, en mann vil klippe både håret og skjegget, og en tenåring vil ha en kul frisyre …

Tips:

  • Denne leken kan vi også ha glede av om vinteren! Det er bare å lage ansikter av snø og hår/skjegg av tørre planter. De er bare litt vanskeligere å klippe.
  • Det er også interessant å la barna finne på en karakteristikk av kunden sin (ikke bare klippe ham). Hvem er personen? Hva slags personlighet har de? Hvordan vises det i frisyren? Eventuelt kan barna også skrive karakteristikken på papir.

Jeg er glad for at jeg kunne bidra med denne ideen til samlingen av uteaktiviteter på https://lessonsingrass.com/

Posted on

BRETTSPILL UTE

Det trengs bare forskjellige brikker, kritt og et egnet underlag (eller store ark og tusjer)… og så er det masse moro.

Å lage spill er en fin anledning til å øve på regning i praksis. Dette kan vi støtte litt ved å gi ulike oppgaver:

  • Lag en så lang bane at man må kaste seks fem ganger for å komme i mål.
  • Finn på en bane der den som får oddetall, har en fordel.

Selvfølgelig trener vi også på regning og logikk når vi spiller!

Tips

  • Hvis dere har et tilstrekkelig stort område som kan tegnes på med kritt, er det morsomt å lage en stor spillebane der elevene selv går i stedet for brikker.

Vil dere legge til bevegelse og la barna løpe? Prøv levende Ludo-spill!

Levende Ludo-spill

Forberedelse
Deltakerne deles inn i 2–6 lag (helst minst 3 spillere per lag). I midten lages en sirkel (en ring eller en sirkel markert med tape). Deretter bestemmes startområdene, som skal være like langt fra midtsirkelen.

Spillet
Lagene stiller seg på rekke. Når læreren sier «start», kaster den første spilleren i hvert lag terning. Terningen kan kastes på en stol, et bord eller på bakken.
Hvis du får 6, får du kaste én gang til for å finne ut hvor mange runder du skal løpe (se forklaring nedenfor).
Hvis du ikke får 6, går du bakerst i rekken og venter til det blir din tur igjen.

Når du får 6
Når du får 6, kan du gå ut fra startområdet, men du må kaste én gang til for å finne ut hvor mange runder du skal løpe.
For eksempel: du kaster 6, kaster igjen og får 5 – da må du løpe runden rundt midtsirkelen 5 ganger.
Slik fortsetter spillet.

Å bli slått ut
Som dere vet, kan man bli slått ut i dette spillet. Motspillere kan bare slå deg ut mens du er i bevegelse på banen. Du blir slått ut hvis en fra et annet lag tar deg på ryggen mens du løper – da går du bakerst i rekken på laget ditt. Når du er ute, må du vente på tur igjen og først kaste 6, og deretter et nytt tall.

Hva skjer når du har løpt ferdig rundene dine?
Når du har løpt ferdig rundene dine, løper du inn i sirkelen – dette er hjemområdet. Der kan ingen slå deg ut.
(Sirkelen bør være stor nok til at alle spillerne får plass, siden den deles av alle lagene.)

Viktig regel
Det kan bare være én spiller fra hvert lag som løper samtidig.

Målet med spillet
Målet er at laget ditt skal bli det første som får alle spillerne inn i sirkelen.

Posted on

LYS STØPT I SAND

Vi trenger:

  • farget voks (gamle lys)
  • veker
  • en tom hermetikkboks
  • kniv
  • hansker og tang til å holde boksen
  • ild, kokeapparat (stove) eller varmluftspistol
  • sandformer eller andre gjenstander for å lage former
  • eventuelt vann for å fukte sanden

Hvordan lage lys i spennende former på en enkel måte? Dette er en aktivitet som passer perfekt utendørs. Det holder med litt fin sand (sandkasse, strand, en bøtte med sand …).

Prinsippet er enkelt:

Vi velger en passende gjenstand, trykker den ned i fuktig sand, og i den formen som oppstår fester vi en veke og heller i smeltet voks.
Vi venter til voksen har stivnet – og lyset er ferdig!

Tips

  • Det er viktig å følge sikkerhetsregler! Boksen med varm voks må kun håndteres med hansker eller tang. Hvis vi varmer voksen over åpen ild, må vi være svært forsiktige. Det holder å varme boksen på veldig lav varme (det går også an over et stearinlys) eller bare sette den ved siden av bålet. Obs! Voks kan i ekstreme tilfeller (hvis den blir overopphetet) selvantenne. Hell aldri vann i brennende voks (det kan begynne å sprute). Fjern heller boksen rolig til et trygt sted og la den avkjøles.
  • Varmluftspistol har fungert veldig godt for oss til å smelte voksen – det er både trygt og raskt. Man må bare ha tilgang til strøm (vi har det i hagen). Kanskje en vanlig hårføner også kan fungere.
  • Det er lurt å smøre veken godt med varm voks – da holder den formen, og det er nok å stikke den rett ned i sanden.
  • Hvis vi vil lage stripete lys, kan vi helle ett lag voks, la det stivne, og deretter helle et nytt lag i en annen farge oppå.
  • For å være sikre på at voksen er helt avkjølt, helte vi vann over sanden. Da var det også lettere å ta lysene ut.
  • Hvis det sitter igjen sand på lysene, kan det vaskes bort med vann eller en myk børste. Litt sand på lyset kan likevel gi et fint og interessant utseende.