Posted on Leave a comment

BRYTE ISEN

Kan vi ødelegge noe? Kaste fra en høyde for å bryte den? JA! Isen er flott for det. Man kan lage forskjellige isformer (og farge dem med konditorfarge) og deretter eksperimentere med dem. Det kan være en interessant forandring for barna – det er ikke ofte de aktivt kan ødelegge noe. Og de kan jo lære noe av det! Bare la dem stille nysgjerrige spørsmål. 

Hva kan dere prøve? 

  • banke på isen med ulike verktøy 
  • hell varmt vann over isen 
  • kutte isen med en sag 
  • kaste isen fra en høyde på forskjellige overflater 
  • salte isen (mer i denne aktiviteten) 
  • slå to isbiter sammen 
  • bor i isen med en drill, bor, skru… 
  • hamre en spiker i isen (vil det fungere?) 

Undersøk til slutt isbitene nøye… Hvilken form har de? Hvordan ser andre materialer ut når de brytes i stykker? F.eks. Glass, bilglass… Hvorfor?

Barna kan også lage et puslespill av isbitene. 

TIPS

Prøv flere isleker og eksperimenter: http://furuguru.eu/tag/is/

Posted on

GLATTE VEIER

Vi trenger en (liten) isflate, eventuelt glatt snø. Jeg lagde isen ved å fryse vann i en ildfast form over natten. 

Innledningsvis kan man spørre barna: 
Hvilke overflater er glatte? Når trenger vi noe å gli? Og når omvendt? 
Alternativt: Hva er friksjon? Tenk på eksempler på lav friksjon og høy friksjon.

Sammen med barna kan vi først prøve hvordan ulike gjenstander glir på isen (vi kan også se hvordan de spretter av veggene). 

Hva om en bil kjører på glatt is eller snø? Barna kan leke med bilene og teste hvordan de glir. 

Hvorfor helles grus eller sand på fortau og veier? Barna kan prøve alt med en gang. 

Og hva med salting? Hvordan fungerer det? 

En blanding av salt og is har et lavere smeltepunkt enn is selv. Smeltepunktet for is under normale forhold er 0 °C. Men hvis vi tilsetter salt til det, erl smeltepunktet til denne blandingen lavere (avhengig av mengden salt som tilsettes, til omtrent -21 °C). Så blandingen av snø og salt er over smeltepunktet ved en temperatur på 0 °C – Da begynner snøen å smelte. Varme forbrukes for denne prosessen, og dette manifesteres ved en reduksjon i temperaturen på blandingen. 

La oss prøve effekten av salt igjen. 

Merk følgende! Hvorfor er det bra å redusere veisalting? 

Salting av fortau og veier er skadelig for trær, som visner eller dør som følge av overdreven salting. Salt er også skadelig i vann. Når den salte isen smelter, suger den inn i jorda og renner ut i elven og også ned i grunnvannet. Salt på fortauene skader også dyr, for eksempel til og med hundene våre – deres poter blir skadet av det. Salt ødelegger også skoene våre eller sykler. 

Hva annet vil hjelpe oss å hindre at vi eller bilen glir på is?

Prøv gjerne andre spill og eksperimenter med is:

Isformer
Isgeometri
Isbilder
Sterk is

Posted on

ISGEOMETRI

I denne aktiviteten vil barna øve på grunnleggende geometriske former, løpe rundt og ha det gøy å leke med vakker farget is. Jeg hadde en idé om å lage isformer med større barn for de lavere klassene. Det er en interessant oppgave, å finne ut hvilke former det skal lages, beregne hvor mange former og farger vi trenger osv. 

Jeg samlet forskjellige bokser og beholdere, satte dem ute på en flate bakke og helte farget vann i dem (jeg brukte konditorfarge). Silikonformer fungerer veldig bra. Alt frøs over natten. 

Vi kan henge de ferdige isformene for eksempel på tregrener på et populært sted i nærheten av skolen. 

Først kan vi la barna bare løpe til bestemte former. F.eks. finn et rødt rektangel, en blå sirkel (sylinder), en grønn firkant (kube) osv. Barna lar figurene stå på plass. 

Så kan vi dele dem inn i grupper og oppgaven til hver gruppe er å samle alle formene. 

Vi kan også telle hvor mange hjørner, sider og kanter forskjellige former eller flere former sammen har. (For eksempel: Samle former som har totalt 8 hjørner og 24 sider av forskjellige lengder.)

TIPS

Vi laget et stort hjul av en frisbee. Og så spilte vi til og med fotball med det. 

På slutten kan vi la barna bryte de større formene i biter og lage et “puslespill”.

Prøv gjerne andre spill og eksperimenter med is og snø:
Isformer
Isgeometri
Geometri i snøen
Isbilder
Sterk is

Eller last ned 23 matematikk ideer: Matematikk i snøen

Posted on

ISBILDER

Iskunst er kjent og populær. Jeg så først ideen om isbilder på Lessons in Grass (søk etter Frozen Screens).

Men denne aktiviteten har mye mer potensial! Den kan brukes når man diskuterer ulike emner. Barn vil sikkert overraske deg med sin kreativitet, og de kan takle selv en oppgave som er vanskelig ved første øyekast.

Hvordan lage et isbilde?

Lag et bilde på bunnen av plastboksen fra forskjellige små leker og naturlige gjenstander. Hell ca 1-2 cm vann i boksen, dypp endene av en tråd (for oppheng av det ferdige bildet) i vannet og la det fryse ute over natten.

Vi kan bruke isbilder til å skildre f. eks.:

  • aktuelle verdensproblemer
  • viktige historiske hendelser
  • moralske dilemmaer – f.eks.: “Hva er forskjellen mellom at noe er lovlig og at noe er legitimt… kan noe være lovlig og likevel umoralsk? Eller tvert imot ulovlig og samtidig “riktig”?”
  • forholdsspørsmål – f. eks.: “Hvordan tror du gode venner oppfører seg?”, “Hva påvirker relasjoner?” Osv.
  • tradisjon og kulturarv i vår kultur og andre kulturer
  • fortellinger og høytider og kristendom og andre religioner
  • eller hele klassen kan lage en istegneserie sammen

Vi kan dele elevene inn i grupper. Hver gruppe har i oppgave å lage ett bilde.

Elevene må aktivt tenke over hva som passer inn i det gitte temaet og hva de ønsker å lage. Vi utvikler også kreativitet og samarbeid i gruppen.

En diskusjon bør følge, hvor forfatterne skal snakke om bildet deres og vi skal diskutere temaene mer detaljert.

Posted on

ISFORMER

Sanden i sandkassen er kanskje frossen… Men hva med å ta favorittsandformerne og fylle dem med is i stedet for sand?

Hva trenger vi:

  • sandformer, eventuelt plastkopper og bokser
  • eller hvis du har silikonbakeformer, vil de fungere enda bedre
  • konditorfarger
  • vannflasker
  • termos med varmt vann

Hvordan gjøre det:

Vask formene litt slik at det ikke blir sandrester i dem. Tilbered farget vann i flasker. Sett formene utendørs slik at de ligger vannrett. Hell forsiktig farget vann i dem, og la det være noen millimeter plass under kanten (is har større volum enn vann). La det fryse, f.eks over natten.

Skal vi få isformen ut av formen, må vi bruke et lite triks: Hell litt varmt vann over formen. Da kan isen enkelt fjernes fra formen. En liter termos var nok til ca 15-20 former.

Tips

Vi kan også helle vann i ulike kopper og bokser og dermed lage et„byggesett“ av is.

Vi kan gi barna en geometrioppgave: prøv å finne en form som vi kan lage en kube, en kuboide, en pyramide, en sylinder, en halvkule… osv. Er det noen som tør en kule?

Posted on

STERK IS

isvolum sammenlignet med vannvolum


Vi trenger:

  • forskjellige beholdere (bokser, flasker, krukker…)
  • vann
  • salt (ikke nødvendig)
  • arbeidsarket (nedlastbart)

I forsøket skal elevene undersøke hvordan vannvolumet endres når det fryser. I nærheten av skolen (eller kanskje rett utenfor vinduet) lar vi forskjellige beholdere (bokser, flasker, krukker…) med vann stå ute i kulden. Elevene prøver å gjette hva som vil skje med vannet og beholderen. Til slutt skal de se etter sammenhenger i hverdagen.

Barna kan jobbe selvstendig eller i grupper. Hver gruppe klargjør en beholder ute. Så går vi tilbake til varmen og barna fyller ut arbeidsarkene:

Dagen etter går vi ut for å undersøke hva som skjedde.

Vi diskuterer resultatene: Hva skjedde med vannet da det frøs? Hva skjedde med beholderen? Var det noen forskjell avhengig av formen på beholderen? Ble gjetningene våre bekreftet? Hva fant vi ut? Hva overrasket oss? Møter vi dette fenomenet (at is har større volum enn flytende vann) i livene våre? Hva kan dette forårsake? (F.eks. sprengt vannrør, steinerosjon…)

Vi kan inkludere f.eks.:

  • en beholder som er bredere på toppen enn på bunnen (f.eks. et yoghurtbeger), fylt til randen (isen vil “klatre” ut av beholderen)
  • en gjennomsiktig beholder hvor vi markerer vannstanden med et merke (isen stiger over merket)
  • en helt fylt plastflaske (flasken vil sannsynligvis “bule ut” et sted)
  • muligens inkludere et nytt forsøk: en beholder med saltvann (den fryser sannsynligvis ikke, eller fryser senere)
  • vi kan la elevene komme med egne ideer
  • Hvis vi tør, er det interessant å la en helt fylt og lukket glassbeholder stå ute i kulden – for eksempel et lukket syltetøyglass eller en vinflaske. Isen er så sterk at den skyver lokket eller river flasken over ende. Se opp for skårene!

Til slutt kan vi ta beholderne med is med til skolen for å varme dem opp og observere hvordan isen smelter. Hvor lang tid vil det ta? Hvor smelter det først?