Author: administrator

Posted on by

SMÅKRYP

Her deler jeg kort med bilder av de vanligste insektene og andre småkrypene. På baksiden er det informasjon og interessante fakta om dyret.

Gratis nedlasting her

Jeg anbefaler å skrive kortene ut på stivt papir A3. Du kan også laminere dem.

Ideer for bruk av kortene:

1 Bingo

Vi velger dyr som vi kan finne ute. Vi deler klassen i grupper, hver av dem får et sett med for eksempel 5 kort og de begynner å lete rundt og prøver å finne alle dyrene de har. Vi kan bli enige om at de ikke trenger å finne akkurat den arten som står på kortet, men for eksempel en annen sommerfugl, en annen edderkopp…

2 Identifikasjon

Vi lager et hull i hjørnet av kortene og trer dem på en snor. En slik “håndboka” kan vi alltid ha med oss.

3 Ja/Nei (spill med løping)

Vi gjemme kortene rundt i hagen og la hvert barn finne ett. Da møtes vi alle ved avtalt startlinje og markerer to punkter i nærheten (f.eks. trær) som det er nødvendig å løpe til – det ene vil bety JA, det andre NEI.

En elev står foran de andre, sier hva slags dyr han har (kan vise bilde eller ikke), og stiller et spørsmål som svaret er JA/NEI. De andre må gå rundt det aktuelle treet så raskt som mulig og gå tilbake til startstreken. De kan bruke beskrivelsen på baksiden for å stille spørsmål.

Eksempler på spørsmål:
Spiser marihøna nektar fra blomster?
Kan en saksedyr komme inn i en persons øre og bite gjennom trommehinnen?
Lever fluelarven i vann?

4 Sortering i lag

Vi kan også bruke kortene hvis vi trenger å dele barna i lag – vi forbereder passende antall kort, hver trekker ett (eller vi kan spre dem rundt på området slik at barna løper rundt) og så deles barna inn i grupper: for eksempel maur, insekter, sommerfugler, ikke-insekter.
Alle vil øve på å dele dyr samtidig (f.eks. at en edderkopp ikke er et insekt :-))

5 Alle er nyttige (spill med løping)

Barn frykter eller misliker ofte småkrypene. Det er godt å snakke om at de fleste av disse dyrene er nyttige i naturen og nødvendige for å opprettholde naturs balansen. Men de er ofte nyttige rett for mennesker også (f.eks. kvitter de oss med skadedyr i hagen). Vi kan for eksempel nevne:

Bier
Vi får honning av dem, men også andre produkter (kjenner barna f.eks. propolis?). De bygger kammer av sekskantede celler fra voks, der de samler matforsyninger og oppdrar avkommet. De samler nektar og pollen på plantenes blomster og pollinerer plantene. Bier er blant de viktigste pollinatorene i verden.

Marihøne
De er rovdyr. De lever hovedsakelig av bladlus. De søker aktivt etter bladlus på stilker og blader, og fanger opptil flere dusin av dem per dag. Den beskytter dermed planter mot bladlus, som lever parasitt på planter ved å suge plantesaft (som skader plantene).

Saksedyr
De er nyttig dyr, som er med på å holde bestanden av bladlus og andre skadedyr nede. De er nattjegere og de spiser også døde insekter så de hjelper til med rengjøring i natur.
Et ekstra interessant faktum: hsaksedyr tar vare på ungene sine: https://ung.forskning.no/insekter/saksedyr-duller-og-steller-godt-med-ungene-sine/1894309

Blomsterfluer
De ligner litt på veps, men er helt ufarlige. Voksne blomsterfluer lever av nektar og pollen fra blomster (og dermed pollinerer dem), men larvene til de fleste er rovdyr, så de lever av bladlus og andre små insekter.

Veps
De er nyttige ved å jakte på andre insekter som ellers kan overbefolke, for eksempel fluer. Det er altså mye færre av dem rundt et vepsebol enn der det ikke er veps. Veps er også viktige pollinatorer av noen planter.

Skogsmaur
De er nyttige ved at de er involvert i reguleringen av noen insektarter. Arbeidsmaurene fra én maurtue kan fange opptil 100 000 insekter per dag, så hvis noen i området blir for mange, regulerer de dem. De sprer også frø: de plukker opp frø med et elaiosom (næringsrike vedheng som finnes på mange frø og frukter. Den kan være rike på fett, protein, stivelse og vitaminer.), drar dem mot maurtuen og napper elaiosomet. For eksempel marsfioler er først og fremst avhengige av maurens hjelp.

Skogtordivel
Disse billene graver lange tunneler som de drar inn avføring og legger egg i den. Klekkede larver lever av disse forsyningene. På denne måten “rydder” billene ikke bare i skogen, men forbedrer også kvaliteten på jorda.

Alle insekter er en viktig del av økosystemet. Den representerer blant annet mat for andre dyr (fugler, pinnsvin, frosker…)

Da kan vi spille et spill: Alle beveger seg i avtalt spillefelt. Alle bortsett fra én representerer insekter. De trekker hvert sitt kort (vi velger dyr som vi syntes var nyttige). Den som ikke har kort representerer en “uinformert menneske” som ikke liker insekter – han prøver å fange andre og dermed sette dem ut av spillet. (I virkeligheten dreper folk ofte insekter de er redde for uten grunn… men vi trenger ikke presentere det på denne måten :-)) Hvis mennesket fanger noen, har insektet fortsatt en sjanse: å overbevise mennesket at det er nyttig og at det bør slippes ut igjen. f.eks. hun sier til ham: “Slipp meg, jeg er en veps, jeg vil ikke stikke deg hvis du ikke skader meg, jeg er nyttig ved å fange fluer og andre plagsomme insekter og jeg pollinerer også planter.”

Posted on by

BLOMSTRENDE VASER

Hva trenger vi

  • et stykke papp, f.eks. fra en boks
  • sjablongen (ikke nødvendig)
  • en skjærekniv og en matte
  • en blyant
  • temperamaling til å farge vasene med

1 Hvordan lage en vase

Vi tegner opp en vase (eller bruker sjablongen) med plass til en bukett på et stykke papp (ca 20×15 cm). På buketten merker vi opp vi flere kryss i lik avstand fra hverandre. Kryssene skal være ca 10-30, avhengig av hvor stor bukett vi ønsker å lage. Vi skjærer deretter ut vasen og skjærer også gjennom kryssene. Vi kan da fargelegge eller på annen måte dekorere vasen.

Gratis sjablong

2 Vi fyller vasen

Vasen er klar, vi kan prøve den! Vi plukker en blomst, velger hvor vi vil plassere den og fører stilken gjennom hullet. Hullene kan forstørres med tuppen av en blyant så det blir lettere få inn stilkene. 

Når vi plukker blomster, er det greit å tenke på å la noen stå igjen for bier og andre insekter. Vi plukker kun blomster som det er mye av i området og som ikke er fredet. Hvis vi ønsker å fylle vasene våre flere ganger, kan vi lage en haug av blomstene og bruke dem igjen i nye kombinasjoner.

3 Nye oppgaver

Når barna prøver ut hvordan vasen fylles og har litt leket med det, kan vi prøve ulike oppgaver, som å lage en bukett slik at:

  • vi likte henne så godt som mulig
  • det var så mange typer blomster som mulig
  • det var så mange farger som mulig
  • ble farge (art) delt inn i halvdeler, tredjedeler, fjerdedeler osv.
  • den inneholdt for eksempel 3×6 løvetann, 3×4 tusenfryd osv.
  • en av oss lager halvparten av buketten og sender den til noen andre som må fylle buketten symmetrisk

TIPS

Vi kan også plukke blomster som vi ser på vei fra/til skolen eller på tur. Hvilke arter vokser her? Hvordan endres sammensetningen av blomstene – hvilke plukker vi i april, mai, juni og hvilke om høsten? Vi kan også ta et bilde av buketten eller skrive ned hva vi fant og sammenligne. 

Denne ideen også finnes på Jdeteven.cz nettstedet, som drives av TEREZA, Educational Centre. Dere finner den engelske versjonen på Lessonsingrass.com. Jeg anbefaler denne siden!

        

Posted on by

EGGSPERIMENTER

4 PÅSKEFORSØK – fysikk med egg

La oss gjøre EGGsperimenter! Yngre barna kan gjette hvordan eksperimentene ender opp. For eldre kan vi legge til en mer detaljert forklaring av fysiske regler.

Balanserte påskeegg

Vi trenger:

  • en rett, ca 50 cm lang pinne, som vi knytter en tråd på i midten og henger opp, for eksempel fra et tre
  • 3-4 blåste egg (umalte går også bra), som vi trer en snor eller tråd gjennom, slik at det er mulig å henge dem på pinnen. Det er praktisk å knytte en liten strikk i enden av alle trådene, som vi deretter fester til pinnen (vi vikler den rundt pinnen flere ganger) – om vi må bytte hengested, vil  strikken flytte seg lettere langs pinnen enn tråden

Vi henger ett egg i hver ende av pinnen slik at det er i balanse. Så skal vi prøve å henge opp ett egg til i den ene enden. Hvor må vi da flytte eggene slik at pinnen blir vannrett? Og hva med de tre eggene i den ene enden? Langs hvilken del av pinnen flyttet vi eggene?

En slik hengende vekt er faktisk et eksempel på en toarmet vektstang. For å være i balanse, må en dobbelt så tung vekt henge i halv avstand fra rotasjonsaksen, en tre ganger tyngre vekt må henge på en tredjedel av avstanden, og så videre.

Newtons vugge

Vi trenger:

  • en rett, ca 50 cm lang pinne,
  • 3 eller flere blåste egg på tråder

Vi henger eggene på en pinne i lik avstand ved siden av hverandre. Så løfter vi ett av eggene og slipper det. Hva vil skje?
Denne Newtons vuggen viser loven om bevaring av momentum. Bevegelsesenergien i det egget vi slipper overføres til det siste egget på den andre siden. De midterste eggene forblir ubevegelige.

Uknuselig egg

Vi trenger:

  • en flat og hard overflate (jord),
  • en murstein eller lignende (tung) ting
  • 8 eller flere halve  eggeskall. Det er enkelt å få til: under matlaging hugges egget i to med en skarp kniv. Vask de halve skallene, la dem tørke og lagre dem. Det er greit å ha kantene så rette som mulig.
  • (et rått egg)

Vi spør barna om de vet hvor mye mursteinen veier (eller en annen tung ting vi har). La oss forklare eksperimentet for barna: Vi legger fire skall på en flat overflate med den avrundede enden opp. Så legger vi mursteinen på dem. Vil skallene holde, eller vil de knuse? Vi lar barna gjette og begrunne hvorfor. Da prøver vi. Hva skjedde? La oss prøve den andre varianten: vi plasserer skallene med de avrundede endene ned. La barna gjette igjen. Hva skjedde nå?

Vi kan også prøve en annen variant av eksperimentet: Vi tar et uskadet rått egg i håndflaten og legger hånden i en plastpose. Vi skal prøve å knuse egget i nevene våre. Stort sett går det ikke.

Hvordan kan en liten kylling komme seg ut av egget hvis skallet er så sterkt? Prøv å banke på skallet med tuppen av en blyant, først fra utsiden. Skallet er overraskende sterkt, selv om det er så tynt. Men når vi tapper fra innsiden, går det fort i stykker. Et lite kyllingnebb er nok.
På grunn av eggets form fordeles kraften jevnt over hele overflaten. De halve av skallene (i eksperimentet med mursteinen) er et eksempel på et hvelv (tenk deg for eksempel kuppelen til et kapell) – kraften fordeles gjennom buen vinkelrett på overflaten. Det fungerer bare hvis skallets vegger hviler vertikalt. Når skallene er opp ned, fungerer de selvfølgelig ikke som et hvelv. Kjenner barn til eksempler på hvelv?

Spinner det eller ikke?

Vi trenger:

  • et rått egg, et kokt egg og et blåst egg

Vi gir barna et kokt og et rått egg. Klarer de å vite hva som er hva? Svaret får vi ved et enkelt eksperiment: vi snurrer egget på en flat overflate. Hvilket spinner og hvilket spinner ikke? Og hvorfor?

I et rått egg beveger plommen (som er tykkere) seg og avbryter rotasjonen når den prøver å spinne. Plommen beveger seg ikke i det kokte egget. Og hva med et blåst egg? Vi lar barna komme med antakelser og begrunnelser, og så prøver vi.