Category: alle

Posted on by

BLOMSTRENDE VASER

Hva trenger vi

  • et stykke papp, f.eks. fra en boks
  • sjablongen (ikke nødvendig)
  • en skjærekniv og en matte
  • en blyant
  • temperamaling til å farge vasene med

1 Hvordan lage en vase

Vi tegner opp en vase (eller bruker sjablongen) med plass til en bukett på et stykke papp (ca 20×15 cm). På buketten merker vi opp vi flere kryss i lik avstand fra hverandre. Kryssene skal være ca 10-30, avhengig av hvor stor bukett vi ønsker å lage. Vi skjærer deretter ut vasen og skjærer også gjennom kryssene. Vi kan da fargelegge eller på annen måte dekorere vasen.

Gratis sjablong

2 Vi fyller vasen

Vasen er klar, vi kan prøve den! Vi plukker en blomst, velger hvor vi vil plassere den og fører stilken gjennom hullet. Hullene kan forstørres med tuppen av en blyant så det blir lettere få inn stilkene. 

Når vi plukker blomster, er det greit å tenke på å la noen stå igjen for bier og andre insekter. Vi plukker kun blomster som det er mye av i området og som ikke er fredet. Hvis vi ønsker å fylle vasene våre flere ganger, kan vi lage en haug av blomstene og bruke dem igjen i nye kombinasjoner.

3 Nye oppgaver

Når barna prøver ut hvordan vasen fylles og har litt leket med det, kan vi prøve ulike oppgaver, som å lage en bukett slik at:

  • vi likte henne så godt som mulig
  • det var så mange typer blomster som mulig
  • det var så mange farger som mulig
  • ble farge (art) delt inn i halvdeler, tredjedeler, fjerdedeler osv.
  • den inneholdt for eksempel 3×6 løvetann, 3×4 tusenfryd osv.
  • en av oss lager halvparten av buketten og sender den til noen andre som må fylle buketten symmetrisk

TIPS

Vi kan også plukke blomster som vi ser på vei fra/til skolen eller på tur. Hvilke arter vokser her? Hvordan endres sammensetningen av blomstene – hvilke plukker vi i april, mai, juni og hvilke om høsten? Vi kan også ta et bilde av buketten eller skrive ned hva vi fant og sammenligne. 

Denne ideen også finnes på Jdeteven.cz nettstedet, som drives av TEREZA, Educational Centre. Dere finner den engelske versjonen på Lessonsingrass.com. Jeg anbefaler denne siden!

        

Posted on by

EGGSPERIMENTER

4 PÅSKEFORSØK – fysikk med egg

La oss gjøre EGGsperimenter! Yngre barna kan gjette hvordan eksperimentene ender opp. For eldre kan vi legge til en mer detaljert forklaring av fysiske regler.

Balanserte påskeegg

Vi trenger:

  • en rett, ca 50 cm lang pinne, som vi knytter en tråd på i midten og henger opp, for eksempel fra et tre
  • 3-4 blåste egg (umalte går også bra), som vi trer en snor eller tråd gjennom, slik at det er mulig å henge dem på pinnen. Det er praktisk å knytte en liten strikk i enden av alle trådene, som vi deretter fester til pinnen (vi vikler den rundt pinnen flere ganger) – om vi må bytte hengested, vil  strikken flytte seg lettere langs pinnen enn tråden

Vi henger ett egg i hver ende av pinnen slik at det er i balanse. Så skal vi prøve å henge opp ett egg til i den ene enden. Hvor må vi da flytte eggene slik at pinnen blir vannrett? Og hva med de tre eggene i den ene enden? Langs hvilken del av pinnen flyttet vi eggene?

En slik hengende vekt er faktisk et eksempel på en toarmet vektstang. For å være i balanse, må en dobbelt så tung vekt henge i halv avstand fra rotasjonsaksen, en tre ganger tyngre vekt må henge på en tredjedel av avstanden, og så videre.

Newtons vugge

Vi trenger:

  • en rett, ca 50 cm lang pinne,
  • 3 eller flere blåste egg på tråder

Vi henger eggene på en pinne i lik avstand ved siden av hverandre. Så løfter vi ett av eggene og slipper det. Hva vil skje?
Denne Newtons vuggen viser loven om bevaring av momentum. Bevegelsesenergien i det egget vi slipper overføres til det siste egget på den andre siden. De midterste eggene forblir ubevegelige.

Uknuselig egg

Vi trenger:

  • en flat og hard overflate (jord),
  • en murstein eller lignende (tung) ting
  • 8 eller flere halve  eggeskall. Det er enkelt å få til: under matlaging hugges egget i to med en skarp kniv. Vask de halve skallene, la dem tørke og lagre dem. Det er greit å ha kantene så rette som mulig.
  • (et rått egg)

Vi spør barna om de vet hvor mye mursteinen veier (eller en annen tung ting vi har). La oss forklare eksperimentet for barna: Vi legger fire skall på en flat overflate med den avrundede enden opp. Så legger vi mursteinen på dem. Vil skallene holde, eller vil de knuse? Vi lar barna gjette og begrunne hvorfor. Da prøver vi. Hva skjedde? La oss prøve den andre varianten: vi plasserer skallene med de avrundede endene ned. La barna gjette igjen. Hva skjedde nå?

Vi kan også prøve en annen variant av eksperimentet: Vi tar et uskadet rått egg i håndflaten og legger hånden i en plastpose. Vi skal prøve å knuse egget i nevene våre. Stort sett går det ikke.

Hvordan kan en liten kylling komme seg ut av egget hvis skallet er så sterkt? Prøv å banke på skallet med tuppen av en blyant, først fra utsiden. Skallet er overraskende sterkt, selv om det er så tynt. Men når vi tapper fra innsiden, går det fort i stykker. Et lite kyllingnebb er nok.
På grunn av eggets form fordeles kraften jevnt over hele overflaten. De halve av skallene (i eksperimentet med mursteinen) er et eksempel på et hvelv (tenk deg for eksempel kuppelen til et kapell) – kraften fordeles gjennom buen vinkelrett på overflaten. Det fungerer bare hvis skallets vegger hviler vertikalt. Når skallene er opp ned, fungerer de selvfølgelig ikke som et hvelv. Kjenner barn til eksempler på hvelv?

Spinner det eller ikke?

Vi trenger:

  • et rått egg, et kokt egg og et blåst egg

Vi gir barna et kokt og et rått egg. Klarer de å vite hva som er hva? Svaret får vi ved et enkelt eksperiment: vi snurrer egget på en flat overflate. Hvilket spinner og hvilket spinner ikke? Og hvorfor?

I et rått egg beveger plommen (som er tykkere) seg og avbryter rotasjonen når den prøver å spinne. Plommen beveger seg ikke i det kokte egget. Og hva med et blåst egg? Vi lar barna komme med antakelser og begrunnelser, og så prøver vi.