Category: naturfag

Posted on by

SNØ PLANETER

Vi trenger:

  • vannfarger, vann farget med matfarger eller andre naturlige farger
  • pensler
  • et bilde av solsystemet (f.eks. fra en lærebok eller fra Internett) 

La oss lage en modell av solsystemet av snø!

Barn kan jobbe i grupper for å lage en eller flere modeller. Dette gjør dem bedre klar over hvordan planetene skiller seg fra hverandre i størrelse. Hvis du tør, er det også mulig å prøve å lage modellen i skala (eller å observere forholdet mellom planetenes avstander).

Hvis du liker temaet solsystemet, anbefaler jeg å ta en titt på Lessons in grass siden, hvor du kan finne flere leksjoner om dette emnet (på engelsk).

Posted on by

STERK IS

isvolum sammenlignet med vannvolum

Vi trenger:

  • forskjellige beholdere (bokser, flasker, krukker…)
  • vann
  • salt (ikke nødvendig)
  • arbeidsarket (nedlastbart)

I forsøket skal elevene undersøke hvordan vannvolumet endres når det fryser. I nærheten av skolen (eller kanskje rett utenfor vinduet) lar vi forskjellige beholdere (bokser, flasker, krukker…) med vann stå ute i kulden. Elevene prøver å gjette hva som vil skje med vannet og beholderen. Til slutt skal de se etter sammenhenger i hverdagen.

Barna kan jobbe selvstendig eller i grupper. Hver gruppe klargjør en beholder ute. Så går vi tilbake til varmen og barna fyller ut arbeidsarkene:

Laste ned arbeidsarket

Dagen etter går vi ut for å undersøke hva som skjedde.

Vi diskuterer resultatene: Hva skjedde med vannet da det frøs? Hva skjedde med beholderen? Var det noen forskjell avhengig av formen på beholderen? Ble gjetningene våre bekreftet? Hva fant vi ut? Hva overrasket oss? Møter vi dette fenomenet (at is har større volum enn flytende vann) i livene våre? Hva kan dette forårsake? (F.eks. sprengt vannrør, steinerosjon…)

Vi kan inkludere f.eks.:

  • en beholder som er bredere på toppen enn på bunnen (f.eks. et yoghurtbeger), fylt til randen (isen vil “klatre” ut av beholderen)
  • en gjennomsiktig beholder hvor vi markerer vannstanden med et merke (isen stiger over merket)
  • en helt fylt plastflaske (flasken vil sannsynligvis “bule ut” et sted)
  • muligens inkludere et nytt forsøk: en beholder med saltvann (den fryser sannsynligvis ikke, eller fryser senere)
  • vi kan la elevene komme med egne ideer
  • Hvis vi tør, er det interessant å la en helt fylt og lukket glassbeholder stå ute i kulden – for eksempel et lukket syltetøyglass eller en vinflaske. Isen er så sterk at den skyver lokket eller river flasken over ende. Se opp for skårene!

Til slutt kan vi ta beholderne med is med til skolen for å varme dem opp og observere hvordan isen smelter. Hvor lang tid vil det ta? Hvor smelter det først?

Posted on by

UTFORSK PLANTER

Arbeidsark inneholder ulike aktiviteter og ideer for å utforske planter. Dere tar arket med deg på tur, og når du finner planten, kan barna fullføre oppgavene.

Fag: natur, litt norsk, litt matematikk
Ca. 2.-4. trinn

OBS: Du finner kanskje ikke akkurat den typen plante som står på arbeidsarket. Det er helt greit! De fleste aktivitetene vil også virke med en annen plante fra samme plantefamilie. Og det er alltid interessant å sammenligne beslektede planter.

UTFORSK PLANTER: alle plantene

Kjøp på Undervisningsbyen.no
Pages: 1 2
Posted on by

DYR BILDER

Jeg liker enkle bilder, så jeg lagde disse kortene og deler dem. Last ned her. Bildene kan fargelegges (dette er en fin fellesaktivitet) og lamineres. De kan brukes til mange forskjellige spill.
Jeg tilbyr noen tips:

Alle disse spillene vil holde barn i bevegelse så mye som mulig, og kan spilles selv i kaldt vær:

Ulikheter

1. Å øve på det grunnleggende

Barna står på startlinjen, litt lenger unna legger vi kortene slik at de kan sees. Vi annonserer en oppgave, for eksempel: Ta med et dyr som har
– fire bein,
– to bein,
– seks bein,
– mindre enn seks bein,
– mer enn to bein…

Alle må løpe til kortene, ta ett (riktig) og returner med det tilbake. Hvis noen ikke har et kort igjen, må han enten kombinere flere kort (f.eks. to fugler har 4 bein sammen) eller returnere uten kort og si et dyr fra minnet.

2. Et annet alternativ

Alle trekker ett kort. Læreren sier et tall igjen, for eksempel
– to bein,
– fire bein,
– to vinger…
De som har mer (>) løper til den ene siden av læreren, de med mindre (<) til den andre siden og de som har like (=) vil forbli hos læreren (vi bestemmer sidene før spillet). Etter det bytter barna kort og neste runde spilles.

3. Et spill med høyere vanskelighetsgrad og samarbeid

Alle trekker ett kort og alle sprer seg rundt i rommet. Læreren sier en oppgave, for eksempel:
– mer enn 7 bein, men mindre enn 12 bein,
– mer enn 3 vinger, men mindre enn 8 vinger,
Han kan også gi et nøyaktig tall, for eksempel
– 5 haler,
– 3 nebb,
– 8 bein
eller til og med en kombinasjon:
– 8 ben og 2 vinger…

Barnas oppgave er å bli så raskt som mulig sammen i grupper som oppfyller oppgaven. Samtidig prøver de å sørge for at ingen blir stående uten en gruppe. Selvsagt, hvis oppgaven for eksempel var 3 nebb, kan gruppen ta et hvilket som helst antall dyr uten nebb.

4. (U)likhetstegn <>=

På den ene siden legger vi ut (med hjelp av barna) dyrepar slik at det blir plass til et tegn mellom dem. Det blir ett par dyr til hvert barn (hvis vi ikke har nok kort, kan barna deles i to grupper og bytte). På den andre siden går startlinje, hvor alle barna gjør seg klare. Allerede før det må alle finne to rette pinner i nærheten (vi prøver å ikke knekke levende planter unødvendig, vi tar tørre pinner hvis vi kan).
Så annonserer læreren hva som sammenlignes (bein, vinger, nebb, haler…). Alle løper til kortene og må lage riktig tegn mellom dyreparet fra pinnene. Så løper de tilbake til starten. Når alle er tilbake starter læreren igjen og nå er det alles jobb å gå opp til et annet par, sjekke tegnet og rekke opp hånden om det er riktig. Så tar barna opp pinnene, blander kortene (bare litt er nok) og neste runde kan spilles.
Vi kan også gjøre aktiviteten som gruppearbeid.

5. En oppgave for de andre

Barna er delt inn i grupper. Hver gruppe får flere kort og må forberede en oppgave for de andre. Skriver (u)likhetstegn og hva som sammenlignes. Neste gruppe ser så etter en løsning: de må dele dyrene i to grupper slik at begge tegnene stemmer – alle dyrene i gruppen legges sammen. (Se bilder.) Alle grupper bytter på alle oppgaver.

Posted on by

SMÅKRYP

Her deler jeg kort med bilder av de vanligste insektene og andre småkrypene. På baksiden er det informasjon og interessante fakta om dyret.

Gratis nedlasting her

Jeg anbefaler å skrive kortene ut på stivt papir A3. Du kan også laminere dem.

Ideer for bruk av kortene:

1 Bingo

Vi velger dyr som vi kan finne ute. Vi deler klassen i grupper, hver av dem får et sett med for eksempel 5 kort og de begynner å lete rundt og prøver å finne alle dyrene de har. Vi kan bli enige om at de ikke trenger å finne akkurat den arten som står på kortet, men for eksempel en annen sommerfugl, en annen edderkopp…

2 Identifikasjon

Vi lager et hull i hjørnet av kortene og trer dem på en snor. En slik “håndboka” kan vi alltid ha med oss.

3 Ja/Nei (spill med løping)

Vi gjemme kortene rundt i hagen og la hvert barn finne ett. Da møtes vi alle ved avtalt startlinje og markerer to punkter i nærheten (f.eks. trær) som det er nødvendig å løpe til – det ene vil bety JA, det andre NEI.

En elev står foran de andre, sier hva slags dyr han har (kan vise bilde eller ikke), og stiller et spørsmål som svaret er JA/NEI. De andre må gå rundt det aktuelle treet så raskt som mulig og gå tilbake til startstreken. De kan bruke beskrivelsen på baksiden for å stille spørsmål.

Eksempler på spørsmål:
Spiser marihøna nektar fra blomster?
Kan en saksedyr komme inn i en persons øre og bite gjennom trommehinnen?
Lever fluelarven i vann?

4 Sortering i lag

Vi kan også bruke kortene hvis vi trenger å dele barna i lag – vi forbereder passende antall kort, hver trekker ett (eller vi kan spre dem rundt på området slik at barna løper rundt) og så deles barna inn i grupper: for eksempel maur, insekter, sommerfugler, ikke-insekter.
Alle vil øve på å dele dyr samtidig (f.eks. at en edderkopp ikke er et insekt :-))

5 Alle er nyttige (spill med løping)

Barn frykter eller misliker ofte småkrypene. Det er godt å snakke om at de fleste av disse dyrene er nyttige i naturen og nødvendige for å opprettholde naturs balansen. Men de er ofte nyttige rett for mennesker også (f.eks. kvitter de oss med skadedyr i hagen). Vi kan for eksempel nevne:

Bier
Vi får honning av dem, men også andre produkter (kjenner barna f.eks. propolis?). De bygger kammer av sekskantede celler fra voks, der de samler matforsyninger og oppdrar avkommet. De samler nektar og pollen på plantenes blomster og pollinerer plantene. Bier er blant de viktigste pollinatorene i verden.

Marihøne
De er rovdyr. De lever hovedsakelig av bladlus. De søker aktivt etter bladlus på stilker og blader, og fanger opptil flere dusin av dem per dag. Den beskytter dermed planter mot bladlus, som lever parasitt på planter ved å suge plantesaft (som skader plantene).

Saksedyr
De er nyttig dyr, som er med på å holde bestanden av bladlus og andre skadedyr nede. De er nattjegere og de spiser også døde insekter så de hjelper til med rengjøring i natur.
Et ekstra interessant faktum: hsaksedyr tar vare på ungene sine: https://ung.forskning.no/insekter/saksedyr-duller-og-steller-godt-med-ungene-sine/1894309

Blomsterfluer
De ligner litt på veps, men er helt ufarlige. Voksne blomsterfluer lever av nektar og pollen fra blomster (og dermed pollinerer dem), men larvene til de fleste er rovdyr, så de lever av bladlus og andre små insekter.

Veps
De er nyttige ved å jakte på andre insekter som ellers kan overbefolke, for eksempel fluer. Det er altså mye færre av dem rundt et vepsebol enn der det ikke er veps. Veps er også viktige pollinatorer av noen planter.

Skogsmaur
De er nyttige ved at de er involvert i reguleringen av noen insektarter. Arbeidsmaurene fra én maurtue kan fange opptil 100 000 insekter per dag, så hvis noen i området blir for mange, regulerer de dem. De sprer også frø: de plukker opp frø med et elaiosom (næringsrike vedheng som finnes på mange frø og frukter. Den kan være rike på fett, protein, stivelse og vitaminer.), drar dem mot maurtuen og napper elaiosomet. For eksempel marsfioler er først og fremst avhengige av maurens hjelp.

Skogtordivel
Disse billene graver lange tunneler som de drar inn avføring og legger egg i den. Klekkede larver lever av disse forsyningene. På denne måten “rydder” billene ikke bare i skogen, men forbedrer også kvaliteten på jorda.

Alle insekter er en viktig del av økosystemet. Den representerer blant annet mat for andre dyr (fugler, pinnsvin, frosker…)

Da kan vi spille et spill: Alle beveger seg i avtalt spillefelt. Alle bortsett fra én representerer insekter. De trekker hvert sitt kort (vi velger dyr som vi syntes var nyttige). Den som ikke har kort representerer en “uinformert menneske” som ikke liker insekter – han prøver å fange andre og dermed sette dem ut av spillet. (I virkeligheten dreper folk ofte insekter de er redde for uten grunn… men vi trenger ikke presentere det på denne måten :-)) Hvis mennesket fanger noen, har insektet fortsatt en sjanse: å overbevise mennesket at det er nyttig og at det bør slippes ut igjen. f.eks. hun sier til ham: “Slipp meg, jeg er en veps, jeg vil ikke stikke deg hvis du ikke skader meg, jeg er nyttig ved å fange fluer og andre plagsomme insekter og jeg pollinerer også planter.”

Posted on by

EGGSPERIMENTER

4 PÅSKEFORSØK – fysikk med egg

La oss gjøre EGGsperimenter! Yngre barna kan gjette hvordan eksperimentene ender opp. For eldre kan vi legge til en mer detaljert forklaring av fysiske regler.

Balanserte påskeegg

Vi trenger:

  • en rett, ca 50 cm lang pinne, som vi knytter en tråd på i midten og henger opp, for eksempel fra et tre
  • 3-4 blåste egg (umalte går også bra), som vi trer en snor eller tråd gjennom, slik at det er mulig å henge dem på pinnen. Det er praktisk å knytte en liten strikk i enden av alle trådene, som vi deretter fester til pinnen (vi vikler den rundt pinnen flere ganger) – om vi må bytte hengested, vil  strikken flytte seg lettere langs pinnen enn tråden

Vi henger ett egg i hver ende av pinnen slik at det er i balanse. Så skal vi prøve å henge opp ett egg til i den ene enden. Hvor må vi da flytte eggene slik at pinnen blir vannrett? Og hva med de tre eggene i den ene enden? Langs hvilken del av pinnen flyttet vi eggene?

En slik hengende vekt er faktisk et eksempel på en toarmet vektstang. For å være i balanse, må en dobbelt så tung vekt henge i halv avstand fra rotasjonsaksen, en tre ganger tyngre vekt må henge på en tredjedel av avstanden, og så videre.

Newtons vugge

Vi trenger:

  • en rett, ca 50 cm lang pinne,
  • 3 eller flere blåste egg på tråder

Vi henger eggene på en pinne i lik avstand ved siden av hverandre. Så løfter vi ett av eggene og slipper det. Hva vil skje?
Denne Newtons vuggen viser loven om bevaring av momentum. Bevegelsesenergien i det egget vi slipper overføres til det siste egget på den andre siden. De midterste eggene forblir ubevegelige.

Uknuselig egg

Vi trenger:

  • en flat og hard overflate (jord),
  • en murstein eller lignende (tung) ting
  • 8 eller flere halve  eggeskall. Det er enkelt å få til: under matlaging hugges egget i to med en skarp kniv. Vask de halve skallene, la dem tørke og lagre dem. Det er greit å ha kantene så rette som mulig.
  • (et rått egg)

Vi spør barna om de vet hvor mye mursteinen veier (eller en annen tung ting vi har). La oss forklare eksperimentet for barna: Vi legger fire skall på en flat overflate med den avrundede enden opp. Så legger vi mursteinen på dem. Vil skallene holde, eller vil de knuse? Vi lar barna gjette og begrunne hvorfor. Da prøver vi. Hva skjedde? La oss prøve den andre varianten: vi plasserer skallene med de avrundede endene ned. La barna gjette igjen. Hva skjedde nå?

Vi kan også prøve en annen variant av eksperimentet: Vi tar et uskadet rått egg i håndflaten og legger hånden i en plastpose. Vi skal prøve å knuse egget i nevene våre. Stort sett går det ikke.

Hvordan kan en liten kylling komme seg ut av egget hvis skallet er så sterkt? Prøv å banke på skallet med tuppen av en blyant, først fra utsiden. Skallet er overraskende sterkt, selv om det er så tynt. Men når vi tapper fra innsiden, går det fort i stykker. Et lite kyllingnebb er nok.
På grunn av eggets form fordeles kraften jevnt over hele overflaten. De halve av skallene (i eksperimentet med mursteinen) er et eksempel på et hvelv (tenk deg for eksempel kuppelen til et kapell) – kraften fordeles gjennom buen vinkelrett på overflaten. Det fungerer bare hvis skallets vegger hviler vertikalt. Når skallene er opp ned, fungerer de selvfølgelig ikke som et hvelv. Kjenner barn til eksempler på hvelv?

Spinner det eller ikke?

Vi trenger:

  • et rått egg, et kokt egg og et blåst egg

Vi gir barna et kokt og et rått egg. Klarer de å vite hva som er hva? Svaret får vi ved et enkelt eksperiment: vi snurrer egget på en flat overflate. Hvilket spinner og hvilket spinner ikke? Og hvorfor?

I et rått egg beveger plommen (som er tykkere) seg og avbryter rotasjonen når den prøver å spinne. Plommen beveger seg ikke i det kokte egget. Og hva med et blåst egg? Vi lar barna komme med antakelser og begrunnelser, og så prøver vi.