Author: administrator

Posted on by — Leave a comment

INNHEGNINGER

Vi kan trene på telling selv mens vi leker! I dag skal vi bygge en (mini)gård med dyr. Først skal vi klargjøre beiter og innhegninger. Det krever litt planlegging. Hvor mye areal trenger vi? Og hvor mange meter med gjerde?

Barna kan tegne «tomten sin» på kvadratisk papir og regner så ut hvor mange meter gjerde de trenger. Eller omvendt: Hvor stort areal kan de gjerde inn, med 20, 25, 40… meter gjerde?

Har formen på innhegningen noen betydning? Hvilken form vil gi mest areal?


Da kan alle lage sin egen innhegning for dyr ute.

Hvordan lage innhegninger? Det enkleste er å bruke fyrstikker eller tannpirkere og bare legge dem på bakken.

Ønsker vi en mer kompleks innhegning er dette en mulighet til å lære andre ting:

  • spikke pinner
  • måle hvor langt fra hverandre de skal være
  • knytte båtknuter (en veldig nyttig knute :-)).

Ønsker vi enda flere regneoppgaver kan vi finne på flere regler. F.eks.:

  • Angi hvor mange kvadratmeter hvert dyr trenger. Hvis jeg vil ha 2 kyr og 4 sauer, hvor mange kvadratmeter trenger jeg?
  • Sett priser på tomter og materialer – elevene må regne ut hvor mye det vil koste å bygge gården sin.
  • Eller gi alle et fast budsjett og la barna velge og telle hvor mange dyr og hvor stor gård de kan få.

Vi kan overføre alt til lek og la dem faktisk kjøpe materialer og dyr og bygge minigården sin.

Tips:

  • På samme måte kan vi leke for eksempel å bygge en dyrehage.
  • Spillet kan også kobles godt sammen med temaet arealenheter.
  • Jeg anbefaler også å se på ideene fra Lessons in Grass: De har leksjoner om arealenheter.
Posted on by — Leave a comment

PROPORSJONER – BRØKER

Hvordan bruke brøker i praksis?
I denne aktiviteten lager elevene en liten undersøkelse og viser resultatene ved hjelp av brøker.

Elevene deles inn i grupper og får to oppgaver:

  1. Å forske på noe som kan observeres direkte i omgivelsene, for eksempel:
    • Hvilke farger har vårblomstene rundt oss?
    • Hvilke treslag finnes i skolehagen?
    • Hvilke bilmerker er parkert i nærheten?
    • Hvor mange søppelkasser i nabolaget er mer enn halvfulle?
    • Hva slags søppel ligger rundt?
  2. Å gjøre en spørreundersøkelse i klassen, for eksempel:
    • Hvor mange søsken har vi?
    • Vil klassekameratene ha uteskoledag to ganger i uken?
    • Hvilke transportmidler bruker vi for å komme oss til skolen?
    • Hvor mange av oss mener at de er i god fysisk form?
    • Hvor mange av oss tror at vi snakker engelsk godt?

Først og fremst leder vi elevene til å tenke gjennom og gjøre spørsmålene sine så konkrete som mulig.
For eksempel: I hvor stort område vil de telle? Inkluderer de busker som trær? Osv.

De bør også tenke gjennom mulige svaralternativer.
For eksempel: Når de spør klassekameratenes mening – hvilken skala passer best for svarene?

Hvis elevene nøler med noe, kan vi lede dem litt, gjerne med gode, åpne spørsmål.

Det er fint når elevene oppdager noe interessant og nyttig. De kan da foreslå en løsning eller en handling.

Til slutt kan vi spørre elevene:

  • Hvilken del av aktiviteten likte dere best?
  • Hvordan fordelte dere oppgaver eller roller i gruppen?
  • Møtte dere noen utfordringer? Hvordan løste dere dem?
  • Hva ville dere gjort annerledes neste gang?
  • Oppdaget dere noe som overrasket dere?
  • Hvordan kunne funnene deres brukes?
Posted on by — Leave a comment

MOSER OG LAV

Vi undersøkte moser og lav. Jeg forberedte en “detektivoppgave” for barna – de må finne én (blant mosene og lavene) som har en “spesiell evne”. Jeg ga dem påfølgende oppgaver som førte dem til den:

  1. Først skulle de samle inn prøver fra alle mosene og lavene i området, som jeg skrev til dem. 
    Bjørnemose, furumose, etasjemose, blåmose, reinlav, melbeger, kvistlav, messinglav… 
  1. Da var oppgaven å tenke på hva som er mose og hva som er lav og velge alle lavene.
  2. Den siste oppgaven var å finne ut hvilken av lavene som har en spesiell evne: den endrer farge hvis en sterk base slippes på den. Først snakket vi litt om eksempler på syrer og baser, hva pH betyr osv. Lav brukes til å lage lakmuspapir. Av våre prøver skiftet messinglav (Xanthoria parietina) farge mest. Fra gult til vakkert rødt. Vi brukte natriumhydroksid, som brukes til å rense avløpsrør. Sikkerhetsreglene måtte følges! Men barna var veldig interesserte. Til slutt nøytraliserte vi natriumhydroksidet med syre.

Vi undersøkte også hvordan moser sprer seg (sporer) og også prøvde å lage “mosegraffiti”. 

Posted on by — Leave a comment

NATUR I EN GLASSKRUKKE

Jeg så denne ideen på Facebook og ville prøve den.

Vi laget et lite vår- og høsttre i en stor glasskrukke. Vi har også laget et “akvarium”.

Vi festet små kvister til lokket som et tre. Vi brukte en smeltepistol til å lime dem på. Så fylte vi hele krukken opp med vann, tilsatte avkuttede fargede blader og lukket krukken forsiktig. Det var nødvendig å vente minst en dag på at bladene ble mykne litt og begynte å synke ned (ellers flyter de opp).

Så er det bare å snu krukken og se på! Det er flott for å roe ned, som en glitter krukke.

Det varer ikke særlig lenge, etter en stund må man skifte vannet og bladene.

Det er best å bruke kronblader som allerede har falt. Plukke dem direkte fra treet bare hvis det er mange blomster der. Vi må tenke på biene.

Man kan fortsette med andre temaer og stille spørsmål:

Norsk:

  • Hva tenker du på når du tenker på våren? Skriv en tanke, tankekart, dikt…
  • Har du lest bøker med vårtema, bøker om trær?

Naturfag:

  • Hvorfor blomstrer trær? Hvorfor har planter kronblad? Hva mer skjer på våren? Hvordan ser våren ut på den sørlige halvkule?
Posted on by

PINNEMANN

Man kan lage ulike ting av kvister som er hule (f.eks. sjasmin, svarthyll, selje, bambus…). F.eks. romlige geometriske former eller pinnemenn og marionetter.

Jeg prøvde å lage en figur som kunne bevege armer og bein.

Vi kutter stykker av forskjellige lengder (eldre barn kan gjøre dette selv) og lager et hakk i hver enkelt vinkelrett på hullet. Deretter strenger vi bitene på et tynt gummitråd. Vi kan bruke en kastanje eller en stor perle som hode. Perler egner seg også til etterbehandling av hender og føtter. 

Mens vi lager, kan vi snakke om hva slags bein vi har i kroppen og hvor mange det er hvor. 

TIPS

Prøv også å lage klinkekulebane av bambus! 

Posted on by

MODELLER OG MÅLESTOKKEN

Elevene lager modeller (miniatyrer) av bygninger, monumenter, fjell, land osv. og de regner ut målestokken (mål på den opprinnelige i forhold til mål på miniatyren)… De finner og deler informasjon om objektene.

1.

Barna kan jobbe i grupper (eller individuelt). Hver gruppe velger et objekt. Vi kan for eksempel jobbe med:

  • verdens underverker, viktige monumenter, minnesmerker, interessante steder…, viktige bygninger, 
  • geografi: fjell, fjellkjeder, elver, stater, kontinenter… 
  • men også dyr, maskiner…
  • …faktisk nesten alt som fysisk finnes

2.

Gruppene har som oppgave å lage en modell (miniatyr) av naturlige objekter og fylle ut arbeidsarket (nedlastbart) der de skriver informasjon om det valgte objektet. Og regner også ut målestokken som modellen er laget i (eller de kan velge en målestokk og lage modellen etter den). 

3.

Vi kan også ta med modeller av biler, fly osv. Som oftest står det skrevet på hvilken modell det er. Elevenes oppgave er å finne den faktiske størrelsen på Internett og beregne i hvilken størrelse modellen er laget.

TIPS 

  • Det er flott å ikke røpe hvem som lager hva med en gang og overlate til resten av klassen å gjette. 
  • Barn kan se etter informasjon for eksempel på Internett, vi kan snakke om passende kilder. 
  • Til slutt kan vi lage en utstilling av ferdige arbeidsark, for eksempel på tregrener.
  • Hvis vi lager to “modeller” i samme målestokk, kan vi sammenligne dem – for eksempel størrelsen på stater, høyden på fjell… 
  • Vi kan også gjøre “modellene” ganske store, for eksempel kan hele klassen representere dem sammen. Jeg liker ideen om å lage en modell av solsystemet der elevene representerer de enkelte planetene. Se Lessons in Grass.
  • Vil du at elevene skal forstå hvordan høydekurver fungerer på et kart? Prøv denne aktiviteten. 

Hva kan elevene lære: 

Matematikk: omgjøring av måleenheter, brøk… Dersom vi ønsker at elevene skal øve på dette, kan vi gi alle flere oppgaver – for eksempel lage en “modell” av samme objekt i flere målestokk, også regne ut hvor mye modellen ville veid om den ble laget av samme materiale som den opprinnelige (hvis vi kan finne ut vekten). I stedet for å lage detaljerte modeller, er det for eksempel mulig å bare vise (merke) hvor stor modellen ville vært. 

Kreativitet ved arbeid med naturmaterialer: Hvis vi ønsker å fokusere på dette, kan vi gi mer tid til å lage modellen. De kan fokusere på detaljer, jobbe med modellens omgivelser osv.

Skriving: Dersom vi ønsker å fokusere på norsk, kan elevene skrive mer informasjon om det valgte objektet. Eller skrive sin egen mening, historie osv.

Informasjon: Vi kan videreutvikle temaet, finne ut mer informasjon om objektene, snakke om andre sammenhenger (uten å nødvendigvis lage flere modeller)…

Geografi: Hvis vi fokuserer på begreper fra geografi, målestokk, kartlegging… Vi kan leke med høydekurver.

Posted on by

LAMPER FRA NATUR

Hvordan lyste folk opp før? Kan dere lage en lampe kun av naturlige materialer? 

Man kan introdusere hele aktiviteten på en litt eventyrlig måte, for eksempel la elevene tenke seg at de er på en øde øy. De må lage noe for belysning. Hvordan vil de takle det? 

Vi kan si at de bare kan bruke ting som de finne i naturen (plus ting som læreren leverer). Eller tvert imot at de også kan bruke det de har med seg. 

For at barna skal få ideer og motivasjon, kan vi ha en diskusjon i begynnelsen: 

  1. Hva skal vi bruke som brensel? Hva ble brukt til (olje)lamper før? Hva kunne folk finne i naturen? Hva brenner godt?
    (Jeg anbefaler å prøve forskjellige naturlige oljer, smult eller annet animalsk fett, harpiks, bivoks… ) 
  2. Skal vi lage oljelampe? Hva bruker vi som beholder for oljen? Hvilke naturlige beholdere kan vi finne utenfor?
    (Hvis barna ikke har idé, kan vi foreslå for eksempel: skjell, sneglehus, nøtteskall, lage en kopp av bark, av leire, osv…) 
  3.  Hva bruker vi som veke? Hvilke egenskaper må en veke ha? F.eks. den må absorbere flytende brensel godt…
    (Vi kan prøve: bomullssnor, tørt gress, mose, fjær, ull, røtter, gresstrå, netting…)

Så lar vi barna lage, prøve og eksperimentere. Hvilke interessante ting vil de finne på? Til slutt kan vi lage en utstilling av lamper, teste dem, måle hvor lenge de brenner osv. Og vi kan spørre: Hva fungerte bra? Hva fungerte ikke? Hvorfor? Hva overrasket dere? Hva oppdaget dere? Hva likte dere best? Hva lærte dere nytt? 

TIPS

Vokser det lyssiv i deres område? Vet barna hvorfor den har “lys” i navnet? Den porøse margen kan brukes som lampeveke! Dere kan også prøve dette arbeidsarket og undersøke planten.


I stedet for en innledende diskusjon kan vi også prøve brainstorming: det vil si at vi samler inn ideer uten å vurdere dem, og først i andre fase bestemmer vi hvilke som skal implementeres og hvilke som ikke. 

Under aktiviteten vil vi møte ulike fysiske fenomener. Med eldre barn kan vi bygge videre på erfaringene vi har fått. For eksempel: smelting (tilstandsendring), absorpsjon (ved veken), skorsteinseffekt…

Posted on by — Leave a comment

BRYTE ISEN

Kan vi ødelegge noe? Kaste fra en høyde for å bryte den? JA! Isen er flott for det. Man kan lage forskjellige isformer (og farge dem med konditorfarge) og deretter eksperimentere med dem. Det kan være en interessant forandring for barna – det er ikke ofte de aktivt kan ødelegge noe. Og de kan jo lære noe av det! Bare la dem stille nysgjerrige spørsmål. 

Hva kan dere prøve? 

  • banke på isen med ulike verktøy 
  • hell varmt vann over isen 
  • kutte isen med en sag 
  • kaste isen fra en høyde på forskjellige overflater 
  • salte isen (mer i denne aktiviteten) 
  • slå to isbiter sammen 
  • bor i isen med en drill, bor, skru… 
  • hamre en spiker i isen (vil det fungere?) 

Undersøk til slutt isbitene nøye… Hvilken form har de? Hvordan ser andre materialer ut når de brytes i stykker? F.eks. Glass, bilglass… Hvorfor?

Barna kan også lage et puslespill av isbitene. 

TIPS

Prøv flere isleker og eksperimenter: https://furuguru.eu/tag/is/

Posted on by

SNØKAKER

Man kan lage en snøkake av en stor bøtte. Barna kan da dele den i deler (for eksempel med sag – barna mine likte det veldig bra :-)).

Halv, kvart, tredje, sjette…  Barna kan også leke på en liten bursdagsfest, pynte kaken, synge, telle hvor mange gjester det er og hvor mange deler som trengs osv. Hvis det ikke er snø, men det fryser, kan man lage kake av isen (la vannet i en bøtte eller annen form fryse over natten). Silikonform fungerer kjempebra.

Posted on by

GLATTE VEIER

Vi trenger en (liten) isflate, eventuelt glatt snø. Jeg lagde isen ved å fryse vann i en ildfast form over natten. 

Innledningsvis kan man spørre barna: 
Hvilke overflater er glatte? Når trenger vi noe å gli? Og når omvendt? 
Alternativt: Hva er friksjon? Tenk på eksempler på lav friksjon og høy friksjon.

Sammen med barna kan vi først prøve hvordan ulike gjenstander glir på isen (vi kan også se hvordan de spretter av veggene). 

Hva om en bil kjører på glatt is eller snø? Barna kan leke med bilene og teste hvordan de glir. 

Hvorfor helles grus eller sand på fortau og veier? Barna kan prøve alt med en gang. 

Og hva med salting? Hvordan fungerer det? 

En blanding av salt og is har et lavere smeltepunkt enn is selv. Smeltepunktet for is under normale forhold er 0 °C. Men hvis vi tilsetter salt til det, erl smeltepunktet til denne blandingen lavere (avhengig av mengden salt som tilsettes, til omtrent -21 °C). Så blandingen av snø og salt er over smeltepunktet ved en temperatur på 0 °C – Da begynner snøen å smelte. Varme forbrukes for denne prosessen, og dette manifesteres ved en reduksjon i temperaturen på blandingen. 

La oss prøve effekten av salt igjen. 

Merk følgende! Hvorfor er det bra å redusere veisalting? 

Salting av fortau og veier er skadelig for trær, som visner eller dør som følge av overdreven salting. Salt er også skadelig i vann. Når den salte isen smelter, suger den inn i jorda og renner ut i elven og også ned i grunnvannet. Salt på fortauene skader også dyr, for eksempel til og med hundene våre – deres poter blir skadet av det. Salt ødelegger også skoene våre eller sykler. 

Hva annet vil hjelpe oss å hindre at vi eller bilen glir på is?

Prøv gjerne andre spill og eksperimenter med is:

Isformer
Isgeometri
Isbilder
Sterk is