Category: naturfag

Posted on by — Leave a comment

NATUR I EN GLASSKRUKKE

Jeg så denne ideen på Facebook og ville prøve den.

Vi laget et lite vår- og høsttre i en stor glasskrukke. Vi har også laget et “akvarium”.

Vi festet små kvister til lokket som et tre. Vi brukte en smeltepistol til å lime dem på. Så fylte vi hele krukken opp med vann, tilsatte avkuttede fargede blader og lukket krukken forsiktig. Det var nødvendig å vente minst en dag på at bladene ble mykne litt og begynte å synke ned (ellers flyter de opp).

Så er det bare å snu krukken og se på! Det er flott for å roe ned, som en glitter krukke.

Det varer ikke særlig lenge, etter en stund må man skifte vannet og bladene.

Det er best å bruke kronblader som allerede har falt. Plukke dem direkte fra treet bare hvis det er mange blomster der. Vi må tenke på biene.

Man kan fortsette med andre temaer og stille spørsmål:

Norsk:

  • Hva tenker du på når du tenker på våren? Skriv en tanke, tankekart, dikt…
  • Har du lest bøker med vårtema, bøker om trær?

Naturfag:

  • Hvorfor blomstrer trær? Hvorfor har planter kronblad? Hva mer skjer på våren? Hvordan ser våren ut på den sørlige halvkule?
Posted on by

PINNEMANN

Man kan lage ulike ting av kvister som er hule (f.eks. sjasmin, svarthyll, selje, bambus…). F.eks. romlige geometriske former eller pinnemenn og marionetter.

Jeg prøvde å lage en figur som kunne bevege armer og bein.

Vi kutter stykker av forskjellige lengder (eldre barn kan gjøre dette selv) og lager et hakk i hver enkelt vinkelrett på hullet. Deretter strenger vi bitene på et tynt gummitråd. Vi kan bruke en kastanje eller en stor perle som hode. Perler egner seg også til etterbehandling av hender og føtter. 

Mens vi lager, kan vi snakke om hva slags bein vi har i kroppen og hvor mange det er hvor. 

TIPS

Prøv også å lage klinkekulebane av bambus! 

Posted on by

MODELLER OG MÅLESTOKKEN

Elevene lager modeller (miniatyrer) av bygninger, monumenter, fjell, land osv. og de regner ut målestokken (mål på den opprinnelige i forhold til mål på miniatyren)… De finner og deler informasjon om objektene.

1.

Barna kan jobbe i grupper (eller individuelt). Hver gruppe velger et objekt. Vi kan for eksempel jobbe med:

  • verdens underverker, viktige monumenter, minnesmerker, interessante steder…, viktige bygninger, 
  • geografi: fjell, fjellkjeder, elver, stater, kontinenter… 
  • men også dyr, maskiner…
  • …faktisk nesten alt som fysisk finnes

2.

Gruppene har som oppgave å lage en modell (miniatyr) av naturlige objekter og fylle ut arbeidsarket (nedlastbart) der de skriver informasjon om det valgte objektet. Og regner også ut målestokken som modellen er laget i (eller de kan velge en målestokk og lage modellen etter den). 

3.

Vi kan også ta med modeller av biler, fly osv. Som oftest står det skrevet på hvilken modell det er. Elevenes oppgave er å finne den faktiske størrelsen på Internett og beregne i hvilken størrelse modellen er laget.

TIPS 

  • Det er flott å ikke røpe hvem som lager hva med en gang og overlate til resten av klassen å gjette. 
  • Barn kan se etter informasjon for eksempel på Internett, vi kan snakke om passende kilder. 
  • Til slutt kan vi lage en utstilling av ferdige arbeidsark, for eksempel på tregrener.
  • Hvis vi lager to “modeller” i samme målestokk, kan vi sammenligne dem – for eksempel størrelsen på stater, høyden på fjell… 
  • Vi kan også gjøre “modellene” ganske store, for eksempel kan hele klassen representere dem sammen. Jeg liker ideen om å lage en modell av solsystemet der elevene representerer de enkelte planetene. Se Lessons in Grass.
  • Vil du at elevene skal forstå hvordan høydekurver fungerer på et kart? Prøv denne aktiviteten. 

Hva kan elevene lære: 

Matematikk: omgjøring av måleenheter, brøk… Dersom vi ønsker at elevene skal øve på dette, kan vi gi alle flere oppgaver – for eksempel lage en “modell” av samme objekt i flere målestokk, også regne ut hvor mye modellen ville veid om den ble laget av samme materiale som den opprinnelige (hvis vi kan finne ut vekten). I stedet for å lage detaljerte modeller, er det for eksempel mulig å bare vise (merke) hvor stor modellen ville vært. 

Kreativitet ved arbeid med naturmaterialer: Hvis vi ønsker å fokusere på dette, kan vi gi mer tid til å lage modellen. De kan fokusere på detaljer, jobbe med modellens omgivelser osv.

Skriving: Dersom vi ønsker å fokusere på norsk, kan elevene skrive mer informasjon om det valgte objektet. Eller skrive sin egen mening, historie osv.

Informasjon: Vi kan videreutvikle temaet, finne ut mer informasjon om objektene, snakke om andre sammenhenger (uten å nødvendigvis lage flere modeller)…

Geografi: Hvis vi fokuserer på begreper fra geografi, målestokk, kartlegging… Vi kan leke med høydekurver.

Posted on by

LAMPER FRA NATUR

Hvordan lyste folk opp før? Kan dere lage en lampe kun av naturlige materialer? 

Man kan introdusere hele aktiviteten på en litt eventyrlig måte, for eksempel la elevene tenke seg at de er på en øde øy. De må lage noe for belysning. Hvordan vil de takle det? 

Vi kan si at de bare kan bruke ting som de finne i naturen (plus ting som læreren leverer). Eller tvert imot at de også kan bruke det de har med seg. 

For at barna skal få ideer og motivasjon, kan vi ha en diskusjon i begynnelsen: 

  1. Hva skal vi bruke som brensel? Hva ble brukt til (olje)lamper før? Hva kunne folk finne i naturen? Hva brenner godt?
    (Jeg anbefaler å prøve forskjellige naturlige oljer, smult eller annet animalsk fett, harpiks, bivoks… ) 
  2. Skal vi lage oljelampe? Hva bruker vi som beholder for oljen? Hvilke naturlige beholdere kan vi finne utenfor?
    (Hvis barna ikke har idé, kan vi foreslå for eksempel: skjell, sneglehus, nøtteskall, lage en kopp av bark, av leire, osv…) 
  3.  Hva bruker vi som veke? Hvilke egenskaper må en veke ha? F.eks. den må absorbere flytende brensel godt…
    (Vi kan prøve: bomullssnor, tørt gress, mose, fjær, ull, røtter, gresstrå, netting…)

Så lar vi barna lage, prøve og eksperimentere. Hvilke interessante ting vil de finne på? Til slutt kan vi lage en utstilling av lamper, teste dem, måle hvor lenge de brenner osv. Og vi kan spørre: Hva fungerte bra? Hva fungerte ikke? Hvorfor? Hva overrasket dere? Hva oppdaget dere? Hva likte dere best? Hva lærte dere nytt? 

TIPS

Vokser det lyssiv i deres område? Vet barna hvorfor den har “lys” i navnet? Den porøse margen kan brukes som lampeveke! Dere kan også prøve dette arbeidsarket og undersøke planten.


I stedet for en innledende diskusjon kan vi også prøve brainstorming: det vil si at vi samler inn ideer uten å vurdere dem, og først i andre fase bestemmer vi hvilke som skal implementeres og hvilke som ikke. 

Under aktiviteten vil vi møte ulike fysiske fenomener. Med eldre barn kan vi bygge videre på erfaringene vi har fått. For eksempel: smelting (tilstandsendring), absorpsjon (ved veken), skorsteinseffekt…

Posted on by

GLATTE VEIER

Vi trenger en (liten) isflate, eventuelt glatt snø. Jeg lagde isen ved å fryse vann i en ildfast form over natten. 

Innledningsvis kan man spørre barna: 
Hvilke overflater er glatte? Når trenger vi noe å gli? Og når omvendt? 
Alternativt: Hva er friksjon? Tenk på eksempler på lav friksjon og høy friksjon.

Sammen med barna kan vi først prøve hvordan ulike gjenstander glir på isen (vi kan også se hvordan de spretter av veggene). 

Hva om en bil kjører på glatt is eller snø? Barna kan leke med bilene og teste hvordan de glir. 

Hvorfor helles grus eller sand på fortau og veier? Barna kan prøve alt med en gang. 

Og hva med salting? Hvordan fungerer det? 

En blanding av salt og is har et lavere smeltepunkt enn is selv. Smeltepunktet for is under normale forhold er 0 °C. Men hvis vi tilsetter salt til det, erl smeltepunktet til denne blandingen lavere (avhengig av mengden salt som tilsettes, til omtrent -21 °C). Så blandingen av snø og salt er over smeltepunktet ved en temperatur på 0 °C – Da begynner snøen å smelte. Varme forbrukes for denne prosessen, og dette manifesteres ved en reduksjon i temperaturen på blandingen. 

La oss prøve effekten av salt igjen. 

Merk følgende! Hvorfor er det bra å redusere veisalting? 

Salting av fortau og veier er skadelig for trær, som visner eller dør som følge av overdreven salting. Salt er også skadelig i vann. Når den salte isen smelter, suger den inn i jorda og renner ut i elven og også ned i grunnvannet. Salt på fortauene skader også dyr, for eksempel til og med hundene våre – deres poter blir skadet av det. Salt ødelegger også skoene våre eller sykler. 

Hva annet vil hjelpe oss å hindre at vi eller bilen glir på is?

Prøv gjerne andre spill og eksperimenter med is:

Isformer
Isgeometri
Isbilder
Sterk is

Posted on by

UTFORSK MÅNEN

Månen på himmelen vil nok ikke overraske noen. Men man kan utforske den litt mer! Hva skjer med den? Hvordan endres formen og hvorfor? Det barna oppdager på egenhånd, husker de mye bedre.

„Jager etter månen“

Vi kan planlegge regelmessige ekspedisjoner med barna for å observere månen. Det er en flott mulighet til å komme seg ut og ha noen eventyr. Men noen ganger er det nok bare å gå foran skolen eller se ut av vinduet. Barna kan tegne månens form i arbeidsarket (nedlastbart) og på slutten kan de se hvordan den endret seg under observasjonen.

laste ned arbeidsarket

Modell av sola, jorda og månen

For bedre å forstå hvorfor månen ser ut til å endre form, kan vi lage en liten modell av solen, jorden og månen. Vi plasserer en lyskilde i stedet for solen,
flytter månen rundt jorden og observerer hvilken del av månen som for øyeblikket er opplyst og hva vi ville se fra jorden.

Månen i hovedrollen

La oss ha det gøy med månen! La elevene finne på og ta interessante eller morsomme bilder med ulike rekvisitter og månen. Man kan belyse objektet i forgrunnen, for eksempel med en lommelykt. På slutten kan vi vise de resulterende bildene i klassen og ha det gøy med fantasien deres.

Posted on by

DYREGRUPPER

Tid: 30 – 40 minutter

Alder: barneskole, ungdomsskole

Vi trenger:

  • papir/papp
  • blyanter
  • dyreatlas (ikke nødvendig) 

1. Virveldyr 

La barna huske hva hovedgruppene av virveldyr er (pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk). Vi kan for eksempel skrive dem ned på papir. (Selvfølgelig kan vi også velge andre kategorier og tilpasse aktiviteten.) 

Barna er delt inn i grupper. Hver gruppe har i oppgave å lage et bilde av et dyr (et virveldyr) av naturmaterialer slik at de andre kan gjenkjenne hvilket dyr det er. 

Med eldre barn kan en del av oppgaven også være at vi ser etter en bestemt slekt eller dyreart når vi skaper og gjetter, altså ikke bare «fisk», men for eksempel «torsk». Det vil da være nødvendig å fokusere mer på detaljer og identifiserende merker. Et atlas over dyr kan være nyttig. 

2. Gjetninger 

Når gruppene er ferdige med sine bilder, går de for å se de andre bildene. De har i oppgave å gjette hvilket dyr det er og bestemme hvilken gruppe det tilhører. Barna skriver tipset sitt på et papir og legger det ved siden av bildet. 

3. Er det riktig? 

Sammen går vi rundt bildene og gir rom for en kort diskusjon: Er anslaget riktig? Hvordan kjente dere igjen dyret? Fikk dere hint om andre dyr når du lagde et bilde eller gjettet? Hvorfor valgte dere dette? 

Var alle dyregruppene som vi skrev ned i begynnelsen representert? Hvis ikke, kan vi gi eksempler på de som ikke var representert.

4. Fortellinger 

Hvis vi har tid og lyst, kan vi enkelt koble aktiviteten med for eksempel skriving – hver gruppe (eller individ) skriver en novelle, et dikt eller kanskje en informasjonstabell om det utvalgte dyret. 

5. Spredning av arter 

Vi kan spille følgende spill for å komme i bevegelse og frigjøre energi: 

Barna deles inn i fem grupper: pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier og fisk. I hver gruppe blir de så enige om hvem som skal være hvilket dyr fra den gitte gruppen. Så, for eksempel, i gruppen av amfibier, hvor det er fire barn, vil det være en salamander, en padde, en trefrosk og en damfrosk. 

Vi sier “start” og en slags jakt følger: alle prøver å ta på en annens skulder og rope ut dyret sitt mens de gjør det. Den “fangede” tar på seg dette nye dyret og fra nå av “sprer” det til andre. 

Hvis spillet ikke ender med en utvidelse av en art, kan vi stoppe det etter noen minutter. Hvilke dyr sprer seg mest? Hvilken gruppe tilhører den? Alternativt kan vi også spørre: Hva skjer når en art blir utbredt i naturen på bekostning av andre? Kjenner vi noen eksempler?

Jeg er stolt over at denne ideen min skal finnes også på TEREZA, Educational Centre nettstedet. Dere finner den engelske versjonen på Lessonsingrass.com. Jeg anbefaler denne siden!

Posted on by

HØYDEKURVER

Hvis du vil at barn virkelig skal forstå hvordan høydekurver fungerer på et kart, kan disse 4 aktivitetene hjelpe:

1 Tegn høydekurver

Vi trenger: kritt, en lang linjal, målebånd eller uttrekkbare målebånd, eventuelt en linjal med vater eller en trekantlinjal.

Vi finner en stor stein eller steinbit med en så glatt overflate som mulig som vi kan tegne på med kritt. Vi holder linjalen loddrett ved siden av steinen. Deretter maler vi ifølge den en konturlinje på steinen for eksempel for hver 5. cm. For å holde samme høyde kan vi bruke linjal med vater eller trekantlinjal.

Hvis vi har flere linjaler, kan barn i grupper tegne høydekurver på flere forskjellige steiner på samme måte.

Hvis vi ser ovenfra, kan vi se hvordan høydekurvene vil se ut på kartet.

2 Sett sammen en bakke!

Vi trenger: 2 x bilder av høydekurver (nedlastbare), en nål, et stort stykke papp (f.eks. en utbrettet eske) eller flere små biter, saks eller en skjærekniv og en matte

Vi skal lage et „bakkepuslespill“ av papp – vi må kutte ut en form for hver av høydekurvene fra pappen. Vi kan skrive ut bildet (se nedenfor) på vanlig A4-papir. Vi legger papiret på pappen og stikker hull med en nål først rundt den største formen, deretter flytter vi papiret til et ledig sted og stikker hull i konturen til neste form osv. Vi klipper ut formene etter hullene.

Leken kan nå begynne: Barna får bildet av høydekurver (egentlig et kart) og deres oppgave er å plassere pappbitene i riktig form.

3 Kart etter modell

Vi trenger: papirark, fargestifter, en sandkasse eller et sted hvor vi kan lage terrengmodeller.

Barna er delt inn i grupper. Hver gruppe skal lage en modell av landskapet. Vi oppfordrer barna til å fokusere hovedsakelig på terrenget – la dem lage åser, daler, fjellrygger, dalsøkk… Hvis de vil, kan de også lage elver, landsbyer, veier, skoger… osv.

Når alle er ferdige, bytter gruppene plass: deres oppgave nå er å tegne et kart over det skapte landskapet.

4 Finn bakken

Vi trenger: trykte og kuttede kort med bakker (nedlastbare)

Vi skal dele elevene inn i grupper og lage tilsvarende antall hauger av høydekurverkartene. Jeg anbefaler å skrive ut flere kopier slik at det er nok kort. Vi plasserer bakkekortene på et valgt sted. Barna løper en stafett – de tar et kart med høydekonturer og løper for å finne det tilsvarende bakkekortet. Så er det nestemanns tur.

Hvis vi vil, kan vi skrive en melding på den andre siden av kortene – hvis elevene matcher parene riktig, vil de kunne lese teksten.

Posted on by

LØPEQUIZ

Barna løper mellom nummererte poster. På hver post er det et spørsmål, og det riktige svaret sender dem videre, et galt svar sender dem rundt. Det passer godt for morsom øving av et tema som skal diskuteres.

Settet inneholder 21 ferdige .docx-dokumenter der du skriver dine spørsmål og mulige svar (alltid ett rett og to feil). Du trenger ikke å bekymre deg for postsystemet – det er klart og du kan se det i vedlagte diagram. Da er det bare å skrive ut arkene (og ev. laminere dem) og legge dem på et passende sted – f.eks i skogen på trærne.

Jeg anbefaler å ikke endre formateringen i dokumentene og kun skrive inn tekstene. Om nødvendig kan du også sette inn et bilde.

Hvis du har problemer, for eksempel med formatet på dokumentene, ta gjerne kontakt med meg, vi får helt sikkert løst det på en eller annen måte.

Laste ned LØPEQUIZ
Pages: 1 2
Posted on by

SNØ PLANETER

Vi trenger:

  • vannfarger, vann farget med matfarger eller andre naturlige farger
  • pensler
  • et bilde av solsystemet (f.eks. fra en lærebok eller fra Internett) 

La oss lage en modell av solsystemet av snø!

Barn kan jobbe i grupper for å lage en eller flere modeller. Dette gjør dem bedre klar over hvordan planetene skiller seg fra hverandre i størrelse. Hvis du tør, er det også mulig å prøve å lage modellen i skala (eller å observere forholdet mellom planetenes avstander).

Hvis du liker temaet solsystemet, anbefaler jeg å ta en titt på Lessons in grass siden, hvor du kan finne flere leksjoner om dette emnet (på engelsk).