Posted on

SKATTEJAKT: Den mystiske skogen

Løpe og ha det gøy? Prøv denne skattejakten. Det finnes også en versjon på engelsk.

Hvordan foregår det? Litt som Løpequizen. Barna løper mellom nummererte poster. På hver post leser de et stykke av et eventyr og må bestemme seg for hva de skal gjøre videre.

F.eks. om de vil gå til venstre eller høyre i et veiskille. Vil de inn i trollhuset eller heller bort fra det?

Avhengig av hva de har valgt, fortsetter de til neste post og historien fortsetter. Målet er å finne skatten.

Du trenger bare å skrive ut arkene (og ev. laminere dem) og legge dem på et passende sted – f.eks i skogen på trærne.

Man kan introdusere spillet med en kort historie. I nabolaget fortelles det at en stor skatt er gjemt i den mørke skogen. Barna skal nå være i rollen som eventyrere og prøve å finne skatten. Men bare de som har nok mot og tålmodighet vil finne det.

Det er sannsynlig at barna ofte vil returnere til postene der de har vært før. Det er greit, det krever en god del tålmodighet og flaks for å fullføre hele turen og finne skatten.

PDF-en inneholder reglene og 36 poster.

Bokmål eller engelsk?

Jeg har både norsk og engelsk versjon av Skattejakten. Med den engelske spillet øver elevene på engelsk mens de leser. Materialet inkluderer også tre vokabular­ark som du kan også bruke som oppgaver før skattejakten.

Posted on

EN KJEGLE FOR TRE STEINER

Emner: Multiplikasjon, handel, valutakurs

0. Diskusjon (5-10 minutter)

Vi starter spillet med en kort diskusjon: Hvilke valutaer kjenner du til? Har de samme verdi? Hvor mange kroner er for eksempel en EURO?

Deretter vil vi dele elevene inn i flere grupper – hver skal representere ett land eller nasjon, og hver vil ha en annen valuta.

1. Naturting (ca. 5 minutter)

I den første raske oppgaven velger hver gruppe sin valuta, dvs. velger én naturlig gjenstand i nærheten, som er rikelig, og samler så mye lager som mulig. (For eksempel: kongler, småstein, biter av bark, bær, små pinner… osv.) Hver gruppe må velge forskjellige. Vi vil advare barna om å ta hensyn til naturen – la dem velge den typen natur som virkelig er rikelig, og det vil ikke være behov for å rive eller ødelegge noe.

Nå samles vi alle for å finne ut hva hver gruppe valgte og hva som er mest. Vi bestemmer kurset deretter. f.eks. 1 grankongle = 2 barkstykker = 3 småstein.

2. Symbol (ca. 10 minutter)

Gruppene kommer opp med et enkelt symbol for sin valuta. Vi møtes igjen og skriver symbolene (det er bedre å legge til en lapp slik at alle vet hvilken natur det er) og det avtalte kurset på papir som vil være synlig for alle.

3. Varer (5-10 minutter)

Hver gruppe skal nå forberede 5 varer for salg. Det kan være hva som helst, for eksempel ting elevene har med seg: ryggsekk, blyant, notatbok, caps…). For hver vare skriver elevene også prisen i sin valuta.

4. Handel (15-30 minutter)

Nå inviterer vi barna til å begynne å handle. I butikker er det mulig å betale i alle valutaer, men selvfølgelig etter gjeldende valutakurs. Vi kan la spillet gå sin gang og gripe inn eller endre reglene bare hvis det er nødvendig. Hvis vi har følelsen av at noen ikke deltar nok og «bare roter» i tellingen, kan vi si at hver elev må kjøpe og selge det gitte antallet ting.

Euro eller dollar?

Hver gruppe får lagt inn én valuta. Oppgaven er å lage et symbol på denne valutaen fra naturen. Når alle er ferdige, ser vi på alle kreasjonene sammen.

Så begynner bevegelsesdelen av spillet: Læreren roper opp oppgaven og elevene må løpe til det gitte symbolet.

For eksempel: løpe opp til euro, dollar, rubel, svakeste / sterkeste valuta, amerikansk, asiatisk, etc.

Tips

  • Når studenter skal klargjøre ting for salg og komme med priser på dem, er det lurt å sette en grense for hvor mye varen kan koste – ellers kan det skje at den blir så dyr at ingen får kjøpt den. 🙂
  • Vi kan bruke denne leksjonen både med matematikk og for eksempel med samfunnsfag – for eksempel temaer som fremveksten av markedet og valutaer, nasjoner, statssymboler…
Posted on

UTENDØRS KLINKEKULEBANE

Hvor mye moro kan vi lage fra en enkelt bambusstang? Prøv det! Lag en utendørs klinkekulebane med barna. Dere har kanskje allerede en eller to stang i skolehagen eller dere kan enkelt få dem i en hagesenter.

Du trenger

  • bambusstang minst 2 meter (diameter minst 3 cm)
  • sag
  • kniv
  • klinkekuler

Hvordan gjøre det

Skjær bambusen i korte biter (barn kan hjelpe til med dette) og del i to. Etter det må vi kutte ut skilleveggene som ble igjen i bambusen med en kniv.

Og det er alt! Kulebanen er klar. Bambusspor kan fores med for eksempel murstein. Men det enkleste er å gafler laget av kvister, som vi skjær med kniv. Vi kan sette dem inn akkurat der vi trenger dem.

Vi kan like godt lage tunneler eller legge inn ulike hageredskaper i banen. Vil kulen gå gjennom vannkannen eller blomsterpotten?

Barn i alle aldre liker å bygge kulebanene. De mindre trenger kanskje litt hjelp med konstruksjonen, men la oss ikke undervurdere dem og la dem eksperimentere!

Selv under denne aktiviteten kan barn lære mye og øve på ting fra ulike skolefag. F.eks.:

  • Når de lager kulebanen, de kan måle hvor lange bambusstengene er,
  • telle hvor mange biter det er mulig å kutte dem i,
  • beregne hvor mange kvistgafler som trengs (to under hvert bambusspor)
  • skrive en invitasjon eller lage plakat med informasjon til andre klasser
  • når de spiller med en kulebanen, de kan telle hvor mange sekunder det tar i gjennomsnitt for kulen å nå slutten, hvor fort kulen går osv.
Posted on

HØYDEKURVER

Hvis du vil at barn virkelig skal forstå hvordan høydekurver fungerer på et kart, kan disse 4 aktivitetene hjelpe:

1 Tegn høydekurver

Vi trenger: kritt, en lang linjal, målebånd eller uttrekkbare målebånd, eventuelt en linjal med vater eller en trekantlinjal.

Vi finner en stor stein eller steinbit med en så glatt overflate som mulig som vi kan tegne på med kritt. Vi holder linjalen loddrett ved siden av steinen. Deretter maler vi ifølge den en konturlinje på steinen for eksempel for hver 5. cm. For å holde samme høyde kan vi bruke linjal med vater eller trekantlinjal.

Hvis vi har flere linjaler, kan barn i grupper tegne høydekurver på flere forskjellige steiner på samme måte.

Hvis vi ser ovenfra, kan vi se hvordan høydekurvene vil se ut på kartet.

2 Sett sammen en bakke!

Vi trenger: 2 x bilder av høydekurver (nedlastbare), en nål, et stort stykke papp (f.eks. en utbrettet eske) eller flere små biter, saks eller en skjærekniv og en matte

Vi skal lage et „bakkepuslespill“ av papp – vi må kutte ut en form for hver av høydekurvene fra pappen. Vi kan skrive ut bildet (se nedenfor) på vanlig A4-papir. Vi legger papiret på pappen og stikker hull med en nål først rundt den største formen, deretter flytter vi papiret til et ledig sted og stikker hull i konturen til neste form osv. Vi klipper ut formene etter hullene.

Leken kan nå begynne: Barna får bildet av høydekurver (egentlig et kart) og deres oppgave er å plassere pappbitene i riktig form.

3 Kart etter modell

Vi trenger: papirark, fargestifter, en sandkasse eller et sted hvor vi kan lage terrengmodeller.

Barna er delt inn i grupper. Hver gruppe skal lage en modell av landskapet. Vi oppfordrer barna til å fokusere hovedsakelig på terrenget – la dem lage åser, daler, fjellrygger, dalsøkk… Hvis de vil, kan de også lage elver, landsbyer, veier, skoger… osv.

Når alle er ferdige, bytter gruppene plass: deres oppgave nå er å tegne et kart over det skapte landskapet.

4 Finn bakken

Vi trenger: trykte og kuttede kort med bakker (nedlastbare)

Vi skal dele elevene inn i grupper og lage tilsvarende antall hauger av høydekurverkartene. Jeg anbefaler å skrive ut flere kopier slik at det er nok kort. Vi plasserer bakkekortene på et valgt sted. Barna løper en stafett – de tar et kart med høydekonturer og løper for å finne det tilsvarende bakkekortet. Så er det nestemanns tur.

Hvis vi vil, kan vi skrive en melding på den andre siden av kortene – hvis elevene matcher parene riktig, vil de kunne lese teksten.

Posted on

ISBILDER

Iskunst er kjent og populær. Jeg så først ideen om isbilder på Lessons in Grass (søk etter Frozen Screens).

Men denne aktiviteten har mye mer potensial! Den kan brukes når man diskuterer ulike emner. Barn vil sikkert overraske deg med sin kreativitet, og de kan takle selv en oppgave som er vanskelig ved første øyekast.

Hvordan lage et isbilde?

Lag et bilde på bunnen av plastboksen fra forskjellige små leker og naturlige gjenstander. Hell ca 1-2 cm vann i boksen, dypp endene av en tråd (for oppheng av det ferdige bildet) i vannet og la det fryse ute over natten.

Vi kan bruke isbilder til å skildre f. eks.:

  • aktuelle verdensproblemer
  • viktige historiske hendelser
  • moralske dilemmaer – f.eks.: “Hva er forskjellen mellom at noe er lovlig og at noe er legitimt… kan noe være lovlig og likevel umoralsk? Eller tvert imot ulovlig og samtidig “riktig”?”
  • forholdsspørsmål – f. eks.: “Hvordan tror du gode venner oppfører seg?”, “Hva påvirker relasjoner?” Osv.
  • tradisjon og kulturarv i vår kultur og andre kulturer
  • fortellinger og høytider og kristendom og andre religioner
  • eller hele klassen kan lage en istegneserie sammen

Vi kan dele elevene inn i grupper. Hver gruppe har i oppgave å lage ett bilde.

Elevene må aktivt tenke over hva som passer inn i det gitte temaet og hva de ønsker å lage. Vi utvikler også kreativitet og samarbeid i gruppen.

En diskusjon bør følge, hvor forfatterne skal snakke om bildet deres og vi skal diskutere temaene mer detaljert.

Posted on

GEOMETRI I SNØEN

La oss bygge en kube! Eller kanskje en pyramide? Romlig geometri i snøen er gøy! Elevene vil ivrig se hvor mange sider, kanter og hjørner de tredimensjonale former har.

Vi trenger

• pensler og farger, for eksempel vannfarger,
• arbeidsark (nedlastbart),
• evt. spade

I grupper har barna i oppgave å konstruere avtalte geometriske former. Så markerer, teller og skriver de i arbeidsarket hvor mange sider, kanter, hjørner de har…

Tips

• Vi kan også merke diagonaler osv.
• Vi kan også lage et snitt gjennom formen med en spade.

Posted on

ISFORMER

Sanden i sandkassen er kanskje frossen… Men hva med å ta favorittsandformerne og fylle dem med is i stedet for sand?

Hva trenger vi:

  • sandformer, eventuelt plastkopper og bokser
  • eller hvis du har silikonbakeformer, vil de fungere enda bedre
  • konditorfarger
  • vannflasker
  • termos med varmt vann

Hvordan gjøre det:

Vask formene litt slik at det ikke blir sandrester i dem. Tilbered farget vann i flasker. Sett formene utendørs slik at de ligger vannrett. Hell forsiktig farget vann i dem, og la det være noen millimeter plass under kanten (is har større volum enn vann). La det fryse, f.eks over natten.

Skal vi få isformen ut av formen, må vi bruke et lite triks: Hell litt varmt vann over formen. Da kan isen enkelt fjernes fra formen. En liter termos var nok til ca 15-20 former.

Tips

Vi kan også helle vann i ulike kopper og bokser og dermed lage et„byggesett“ av is.

Vi kan gi barna en geometrioppgave: prøv å finne en form som vi kan lage en kube, en kuboide, en pyramide, en sylinder, en halvkule… osv. Er det noen som tør en kule?

Posted on

LØPEQUIZ

Barna løper mellom nummererte poster. På hver post er det et spørsmål, og det riktige svaret sender dem videre, et galt svar sender dem rundt. Det passer godt for morsom øving av et tema som skal diskuteres.

Settet inneholder 21 ferdige .docx-dokumenter der du skriver dine spørsmål og mulige svar (alltid ett rett og to feil). Du trenger ikke å bekymre deg for postsystemet – det er klart og du kan se det i vedlagte diagram. Da er det bare å skrive ut arkene (og ev. laminere dem) og legge dem på et passende sted – f.eks i skogen på trærne.

Jeg anbefaler å ikke endre formateringen i dokumentene og kun skrive inn tekstene. Om nødvendig kan du også sette inn et bilde.

Hvis du har problemer, for eksempel med formatet på dokumentene, ta gjerne kontakt med meg, vi får helt sikkert løst det på en eller annen måte.

Posted on

SNØ PLANETER

Vi trenger:

  • vannfarger, vann farget med matfarger eller andre naturlige farger
  • pensler
  • et bilde av solsystemet (f.eks. fra en lærebok eller fra Internett) 

La oss lage en modell av solsystemet av snø!

Barn kan jobbe i grupper for å lage en eller flere modeller. Dette gjør dem bedre klar over hvordan planetene skiller seg fra hverandre i størrelse. Hvis du tør, er det også mulig å prøve å lage modellen i skala (eller å observere forholdet mellom planetenes avstander).

Hvis du liker temaet solsystemet, anbefaler jeg å ta en titt på Lessons in grass siden, hvor du kan finne flere leksjoner om dette emnet (på engelsk).

Posted on

STERK IS

isvolum sammenlignet med vannvolum


Vi trenger:

  • forskjellige beholdere (bokser, flasker, krukker…)
  • vann
  • salt (ikke nødvendig)
  • arbeidsarket (nedlastbart)

I forsøket skal elevene undersøke hvordan vannvolumet endres når det fryser. I nærheten av skolen (eller kanskje rett utenfor vinduet) lar vi forskjellige beholdere (bokser, flasker, krukker…) med vann stå ute i kulden. Elevene prøver å gjette hva som vil skje med vannet og beholderen. Til slutt skal de se etter sammenhenger i hverdagen.

Barna kan jobbe selvstendig eller i grupper. Hver gruppe klargjør en beholder ute. Så går vi tilbake til varmen og barna fyller ut arbeidsarkene:

Dagen etter går vi ut for å undersøke hva som skjedde.

Vi diskuterer resultatene: Hva skjedde med vannet da det frøs? Hva skjedde med beholderen? Var det noen forskjell avhengig av formen på beholderen? Ble gjetningene våre bekreftet? Hva fant vi ut? Hva overrasket oss? Møter vi dette fenomenet (at is har større volum enn flytende vann) i livene våre? Hva kan dette forårsake? (F.eks. sprengt vannrør, steinerosjon…)

Vi kan inkludere f.eks.:

  • en beholder som er bredere på toppen enn på bunnen (f.eks. et yoghurtbeger), fylt til randen (isen vil “klatre” ut av beholderen)
  • en gjennomsiktig beholder hvor vi markerer vannstanden med et merke (isen stiger over merket)
  • en helt fylt plastflaske (flasken vil sannsynligvis “bule ut” et sted)
  • muligens inkludere et nytt forsøk: en beholder med saltvann (den fryser sannsynligvis ikke, eller fryser senere)
  • vi kan la elevene komme med egne ideer
  • Hvis vi tør, er det interessant å la en helt fylt og lukket glassbeholder stå ute i kulden – for eksempel et lukket syltetøyglass eller en vinflaske. Isen er så sterk at den skyver lokket eller river flasken over ende. Se opp for skårene!

Til slutt kan vi ta beholderne med is med til skolen for å varme dem opp og observere hvordan isen smelter. Hvor lang tid vil det ta? Hvor smelter det først?