Posted on

LØPEBINGO

Vi trenger:

Regler:

Barna er delt i lag på ca 4-6. Hvert lag får en bingotabell og må plassere tallene fra 1 til 25 på den. I mellomtiden legger læreren ut kort med oppgaver på det avtalte området (spillefeltet).

Deretter kan spillet begynne: en elev fra hvert lag går til spillefeltet, hvor han tar med et kort til laget sitt. Laget krysser ut det riktige regnesvaret i tabellen. Målet er å nå den første bingoen, det betyr å krysse ut 5 tall på en rad, kolonne eller diagonal.

Elevene bytter på å løpe etter kort i avtalt rekkefølge, først når den forrige kommer tilbake får den neste løpe. Hvis noen tar med et kort med et tall som allerede er krysset ut i tabellen, må samme elev ta med kortet tilbake til spillefeltet og ta et nytt.

Merk: Hvert tall (1-25) vises bare én gang på kortene (tallene er ordnet på arket for bedre orientering). Det er derfor nødvendig å skrive ut arkene flere ganger, for eksempel 3 ganger, hvis vi har 3 eller 4 lag. Alternativt kan vi blande kort med forskjellig vanskelighetsgrad. Siden bingo kan krysses av i forskjellige retninger, er det ikke nødvendig å skrive ut et ark for hvert lag. Men det må ikke være for få kort.

Tips:

Hvis du ønsker å spille spillet flere ganger, eller dele det med kolleger, anbefaler jeg å laminere kortene, eller til og med bingotabellene.

Posted on

FARGELEGG BILDE

STANDARD VERSJON
HALLOWEEN UTGAVE

Aktivt utespill med koordinater. Elevene farger rutenett etter oppgitte koordinater, så de får et enkelt bilde.

Du trenger:

  • arbeidsark med koordinatsystem og fargeinstruksjoner (se nedenfor) for hver gruppe
  • fargestifter eller akvareller (ikke nødvendig)
  • et klippebrett

Arbeidsarkene:

STANDARD VERSJON
GRATIS PRØVE
JUL UTGAVE
HALLOWEEN UTGAVE
PÅSKE UTGAVE

Reglene:

1.

Den enkleste varianten er å bruke fargestifter, akvareller osv. til farging, men det er mye morsommere å prøve naturlige farger. Først gir vi barna noen minutter til å lete og eksperimentere, la dem prøve hva slags naturmateriale som gir hvilken farge. De kan jobbe alene eller i grupper. De kan prøve for eksempel jord, forskjellige blader, blomster, frukt… Målet er å finne de best mulige “grunnfargene” som man lett kan se forskjell på, som bildet så kan farges med. Barn kan skrive ned hva de brukte til å lage hvilken farge.

2. 

I neste trinn skal barna deles inn i grupper på ca 4-6 (avhengig av hvor mange bilder vi har og hvor raskt vi ønsker at spillet skal være). Hver gruppe får et arbeidsark – et koordinatsystem (jeg anbefaler å feste papiret til brettet med en klips). Først blir barna enige om hvilke farger de skal bruke – og markerer dem i fargeprøven på arbeidsarket. Det spiller ingen rolle om de ikke fant den eksakte fargen som er beskrevet i arbeidsarket (blått er for eksempel mer komplisert å finne i naturen), la dem velge den som ligner mest. Det er bare viktig at de fire valgte fargene er tilstrekkelig forskjellige (ellers ville ikke bildet komme frem).

3. 

Nå kan vi starte spillet. Arbeidsarkene blir stående ved start. Et stykke derfra er det fargeinstruksjoner. Hver gruppe har ett sett med instruksjoner – merket med samme symbol som arbeidsarket deres. Barn løper til instruksjonene og skal huske dem – de skal ikke flytte dem eller skrive dem ned / ta bilder osv. Det er opp til dem hvordan de deler opp arbeidet i gruppen, om de skal bytte, løpe sammen eller fordele instruksjonene på en eller annen måte…
Til instruksjonene kan de løpe så mange ganger de vil. Hvis de har farget rutenett riktig, får de et enkelt bilde.

Merk:  

Hvert bilde består av 50 (70) fargede ruter og fire (fem) farger.

Posted on

GJETT ORDET

Kjenner du Wordle? Et raskt spill hvor du må gjette et ord på fem bokstaver i så få trekk som mulig. Dette spillet er inspirert av den og enkelt å spille ute! Spillet er også flott for å øve på engelsk.

Grunnleggende regler:

Elevene deles i par, den ene bestemmer seg for et ord på fem bokstaver, den andre prøver å gjette det. Alternativt kan de være tre, da blir det to som gjetter (de vil jobbe sammen). 

Når den første eleven har kommet på et ord, er det gjetterens tur: Han skriver sin første gjetning (ordet må alltid eksistere, selv om det bare er en gjetning).

Nå markerer den som bestemte ordet hver bokstav: 

for eksempel oransje på en bokstav som er i ordet, men i en annen posisjon. Blått på bokstaven som er i ordet og er i riktig posisjon. De andre merkes ikke.

Nå er det gjetterens tur igjen. Han prøver å gjette ordet i færrest mulig trekk. Det er en god idé å sette en tidsgrense eller antall trekk som gjetteren må gjette ordet innenfor. Deretter bytter elevene.

Tips for å spille utendørs:

Elevene kan skrive bokstaver med kritt på asfalt. Selvfølgelig kan de markere bokstavene, for eksempel med en oransje og blå sirkel tegnet rundt dem. Men hvis du ønsker å gjøre spillet litt mer variert og få barna til å bevege seg, kan du la dem samle gjenstander fra naturen rundt før leken, som de så skal markere bokstavene med (i stedet for å fargelegge). 

F.eks. kongle = riktig bokstav, men i feil posisjon, stein = riktig bokstav i riktig posisjon. (Elevene bør bestemme dette på egenhånd i par.)

Hvis du vil at barna skal løpe litt rundt, kan du legge inn en regel om at før hver neste gjetning må gjetteren gå rundt et gitt punkt, for eksempel et tre.

• Hvis du ikke har mulighet til å skrive med kritt direkte på bakken, kan du bruke trykte tabeller (nedlastbart). Prøv å gjøre oppgaven mer variert ved å la barna bruke kun naturlige farger for å markere bokstavene. F. eks. brun flekk med jord = riktig bokstav, men i feil posisjon, grønn flekk med gress = riktig bokstav i riktig posisjon… (Elevene bør bestemme dette på egenhånd i par.)

Posted on

UTFORSK PLANTER

Arbeidsark inneholder ulike aktiviteter og ideer for å utforske planter. Dere tar arket med deg på tur, og når du finner planten, kan barna fullføre oppgavene.

Fag: natur, litt norsk, litt matematikk
Ca. 2.-4. trinn

OBS: Du finner kanskje ikke akkurat den typen plante som står på arbeidsarket. Det er helt greit! De fleste aktivitetene vil også virke med en annen plante fra samme plantefamilie. Og det er alltid interessant å sammenligne beslektede planter.

UTFORSK PLANTER: alle plantene

Posted on

FURUBARK-BILDER

En drage, en kamel eller en prinsesse? Se etter interessante former i furubark.
Har du noen gang sett etter dyr, ting eller eventyrfigurer i skyene? Denne gangen kan du prøve å gå ut i skogen og se etter bilder i furubark.

Hva trenger du?

  • et sted med furuer
  • farger – voksfargestifter, akvarellblyanter, myke fargeblyanter eller tusjpenner

1 Let etter bark

Du trenger å finne riktig bark. Dette i seg selv kan være en fin utfordring for en tur. Ikke skrell barken direkte av treet! Biter som har falt på bakken er bra nok, og de gir de beste formene.

2 Bruk fantasien

Nå du kan bare bruke fantasien din og se etter ting, dyr, eventyrkarakter osv. i formene! Er dette en ubåt, et luftskip, en sjiraff eller et slott? Alle kan se forskjellige ting i barken, og det er det beste. Dere kan fortelle hverandre hva dere ser i barken.

3 Fargelegg

Ved hjelp av fargestifter kan du tydeliggjøre noen utvalgte former. Å dekorere barken er enkelt. Akvarellblyanter eller voksfargestifter og en myk blyant fungerte best for oss. En tynn, svart tusjpenn kan også brukes til å markere detaljer.
For å få figurene til å skille seg ut, er det lurt å ta bort et tynt, gjennomsiktig skall fra kantene av barken. Men du kan også la det bli igjen der hvor du vil ha for eksempel øyne eller vinduer. Det skiller seg vakkert ut i sollyset.

TIPS

Man kan leke med de tegnede figurene, dyrene eller tingene, lage en utstilling eller spille teater.

Jeg er stolt over at denne ideen min finnes også på Jdeteven.cz nettstedet, som drives av TEREZA, Educational Centre. Dere finner den engelske versjonen på Lessonsingrass.com. Jeg anbefaler denne siden!

Posted on

DYR BILDER

Jeg liker enkle bilder, så jeg lagde disse kortene og deler dem. Last ned her. Bildene kan fargelegges (dette er en fin fellesaktivitet) og lamineres. De kan brukes til mange forskjellige spill.
Jeg tilbyr noen tips:

Alle disse spillene vil holde barn i bevegelse så mye som mulig, og kan spilles selv i kaldt vær:

Ulikheter

1. Å øve på det grunnleggende

Barna står på startlinjen, litt lenger unna legger vi kortene slik at de kan sees. Vi annonserer en oppgave, for eksempel: Ta med et dyr som har
– fire bein,
– to bein,
– seks bein,
– mindre enn seks bein,
– mer enn to bein…

Alle må løpe til kortene, ta ett (riktig) og returner med det tilbake. Hvis noen ikke har et kort igjen, må han enten kombinere flere kort (f.eks. to fugler har 4 bein sammen) eller returnere uten kort og si et dyr fra minnet.

2. Et annet alternativ

Alle trekker ett kort. Læreren sier et tall igjen, for eksempel
– to bein,
– fire bein,
– to vinger…
De som har mer (>) løper til den ene siden av læreren, de med mindre (<) til den andre siden og de som har like (=) vil forbli hos læreren (vi bestemmer sidene før spillet). Etter det bytter barna kort og neste runde spilles.

3. Et spill med høyere vanskelighetsgrad og samarbeid

Alle trekker ett kort og alle sprer seg rundt i rommet. Læreren sier en oppgave, for eksempel:
– mer enn 7 bein, men mindre enn 12 bein,
– mer enn 3 vinger, men mindre enn 8 vinger,
Han kan også gi et nøyaktig tall, for eksempel
– 5 haler,
– 3 nebb,
– 8 bein
eller til og med en kombinasjon:
– 8 ben og 2 vinger…

Barnas oppgave er å bli så raskt som mulig sammen i grupper som oppfyller oppgaven. Samtidig prøver de å sørge for at ingen blir stående uten en gruppe. Selvsagt, hvis oppgaven for eksempel var 3 nebb, kan gruppen ta et hvilket som helst antall dyr uten nebb.

4. (U)likhetstegn <>=

På den ene siden legger vi ut (med hjelp av barna) dyrepar slik at det blir plass til et tegn mellom dem. Det blir ett par dyr til hvert barn (hvis vi ikke har nok kort, kan barna deles i to grupper og bytte). På den andre siden går startlinje, hvor alle barna gjør seg klare. Allerede før det må alle finne to rette pinner i nærheten (vi prøver å ikke knekke levende planter unødvendig, vi tar tørre pinner hvis vi kan).
Så annonserer læreren hva som sammenlignes (bein, vinger, nebb, haler…). Alle løper til kortene og må lage riktig tegn mellom dyreparet fra pinnene. Så løper de tilbake til starten. Når alle er tilbake starter læreren igjen og nå er det alles jobb å gå opp til et annet par, sjekke tegnet og rekke opp hånden om det er riktig. Så tar barna opp pinnene, blander kortene (bare litt er nok) og neste runde kan spilles.
Vi kan også gjøre aktiviteten som gruppearbeid.

5. En oppgave for de andre

Barna er delt inn i grupper. Hver gruppe får flere kort og må forberede en oppgave for de andre. Skriver (u)likhetstegn og hva som sammenlignes. Neste gruppe ser så etter en løsning: de må dele dyrene i to grupper slik at begge tegnene stemmer – alle dyrene i gruppen legges sammen. (Se bilder.) Alle grupper bytter på alle oppgaver.

Posted on

LYKKENØTTER

Hele klassen kan lage nøtter sammen. Barna kan gi dem til noen i familien eller til hverandre på julefest. Eller læreren kan lage dem til barna og forberede en jule-“skattejakt”. Vi kan skrive ett barns navn på hvert bånd.

Vi vil trenge størst mulig valnøttskall, superlim og fargede bånd til oppheng. Vi må knekke nøttene forsiktig, den beste måten er å stikke en flat kniv inn i sprekken og åpne nøtten forsiktig.

Hva kan skjules
i nøtter?

F.eks.:

– små leker som Lego, klinkekuler, små figurer, spillterninger…
– små håndlagde smykker eller pynt
– godteri (innpakket)
– skrevet dikt eller ønsker
– små poser med urtefrø
– teposer
– mynt for flaks
– små bjeller… 

På barneskolen min malte vi disse nøttene med gullspraymaling (men den naturlige fargen er også fin) og solgte dem på julemarked som “lykkenøtter”.

Posted on

BJØRKEBARKBOKS

Jeg brukte tørket bark – rester fra takreparasjoner. Det kan være mulig å bruke fersk bark også.

Jeg kuttet et passe stort stykke uten sprekker.

Jeg laget lokket av en skive av en gren. Jeg pusset hjulet på en båndsliper.

Nå må vi lime boksen. Jeg brukte trelim.

For å hindre at boksen deformeres, la jeg et syltetøyglass i den.

Jeg har laget lokket på boksen av et stykke treplate.

Jeg laget lokket i samme størrelse som omkretsen på boksen.

Jeg skar trehjulet fra siden til en dybde på ca 1 cm.

Jeg kuttet veden fra den ene halvdelen med en meisel.

Jeg avsluttet lokket med en rasp og en båndsliper.

For å holde lokket lukket, surret jeg en snor dyppet i lim rundt den.

Jeg glattet lokket med sandpapir.

Passer godt.

Boksen er perfekt for en liten skatt 🙂

Posted on

UTENDØRSMUSEUM

La oss lage et utendørsmuseum! Barna lager „utstillinger for museet“ av naturmaterialer og de skriver skilt med informasjon til utstillingene. De øver på å skrive og stave mens de leker.

Du finner hele aktiviteten på Undervisningsbyen (beskrivelse av aktiviteten, inspirerende bilder og et utskrivbart arbeidsark – museums informasjonsskilt).

1. Tilpasning til temaet

Først kan vi spørre barna om hva slags museer de kjenner eller har besøkt. Hva er utstilt i dem? F.eks. naturmuseum, kunstmuseum, landbruksmuseum, teknisk-, historisk-, militær- eller etnografisk museum, museum av kuriositeter, rekorder osv.

Ideer kan skrives ned og vises for å få inspirasjon gjennom aktiviteten.

2. Hvordan ser de faktiske utstillingsbeskrivelsene ut?

Vi kan vise barna bilder av skilt (se neste side for inspirasjon). Vi kan for eksempel gjemme dem og la barna finne dem.

Vi kan snakke litt om hva som ikke bør mangle på informasjonsskiltene (vi kan skrive dette ned og vise). For eksempel navnet på det utstilte eller informasjon om hva slags gjenstand det er, hvor gammel den er, hva den brukes til, hvor den kommer fra, eller hvem som har laget den, hvordan den kom inn i museets samlinger eller annen interessant informasjon.

Barna vil helt sikkert komme med sine egne ideer.

3. Vårt eget museum

Barna deles inn i grupper. Gruppene får i oppgave å lage sitt eget museum med utstillinger. Det er opp til dem hva slags museum det blir og hva som skal stilles ut i det. De må skrive et informasjonsskilt for hver utstilte ting. Barna kan lage sine egne skilt eller de kan bruke forberedte skilt (se på siste side).

Hvis vi ønsker at alle øver på å skrive, kan vi spesifisere hvor mange informasjonsskilt (og derfor også utstillinger) hver av gruppene skal lage.

4. Utstillinger

Nå kan barna gå og finne eller lage gjenstander til utstillingene sine. Vi støtter barna i å utvikle fantasien. En kongle kan lett være frukten av et sjeldent afrikansk palmetre, et dinosauregg eller til og med en forhistorisk kam. Barna lager kanskje noe helt nytt fra ting de finner. Naturligvis kan de som er mer opptatt av virkeligheten gjerne beskrive ekte planter, steiner osv., det er også interessant.

Vi kan avtale at barna kan søke etter informasjon på Internett og eventuelt koble denne timen sammen med utvikling av mediekunnskap (Samfunnsfag).

5. Omvisning

Når museene er klare, setter vi av tid til å vise frem alle utstillingene. Alle tekstene er sikkert både originale og interessante, og det er ikke nødvendig å vurdere dem på noen måte. Men hvis vi vil sjekke rettskrivningen, kan vi si det slik: Museene er sikkert hyggelige og profesjonelle, men det kan likevel være at det har sneket seg inn noen feil. Derfor får hver av elevene en klesklype, og hvis de oppdager en skrivefeil på noen av „skiltene“, fester de klypen til det. Oppgaven til tekstens forfatter blir da å finne og rette feilen. Han kan rådføre seg med sine kolleger i museet.

Et annet alternativ er å ta med tekstene på skolen og foreta en lignende sjekk der, eller fortsette å jobbe med tekstene på en eller annen måte.

Jeg er stolt over at denne ideen min skal finnes også på TEREZA, Educational Centre nettstedet. Dere finner den engelske versjonen på Lessonsingrass.com. Jeg anbefaler denne siden!

Posted on

SMÅKRYP

Her deler jeg kort med bilder av de vanligste insektene og andre småkrypene. På baksiden er det informasjon og interessante fakta om dyret.

Jeg anbefaler å skrive kortene ut på stivt papir A3. Du kan også laminere dem.

Ideer for bruk av kortene:

1 Bingo

Vi velger dyr som vi kan finne ute. Vi deler klassen i grupper, hver av dem får et sett med for eksempel 5 kort og de begynner å lete rundt og prøver å finne alle dyrene de har. Vi kan bli enige om at de ikke trenger å finne akkurat den arten som står på kortet, men for eksempel en annen sommerfugl, en annen edderkopp…

2 Identifikasjon

Vi lager et hull i hjørnet av kortene og trer dem på en snor. En slik “håndboka” kan vi alltid ha med oss.

3 Ja/Nei (spill med løping)

Vi gjemme kortene rundt i hagen og la hvert barn finne ett. Da møtes vi alle ved avtalt startlinje og markerer to punkter i nærheten (f.eks. trær) som det er nødvendig å løpe til – det ene vil bety JA, det andre NEI.

En elev står foran de andre, sier hva slags dyr han har (kan vise bilde eller ikke), og stiller et spørsmål som svaret er JA/NEI. De andre må gå rundt det aktuelle treet så raskt som mulig og gå tilbake til startstreken. De kan bruke beskrivelsen på baksiden for å stille spørsmål.

Eksempler på spørsmål:
Spiser marihøna nektar fra blomster?
Kan en saksedyr komme inn i en persons øre og bite gjennom trommehinnen?
Lever fluelarven i vann?

4 Sortering i lag

Vi kan også bruke kortene hvis vi trenger å dele barna i lag – vi forbereder passende antall kort, hver trekker ett (eller vi kan spre dem rundt på området slik at barna løper rundt) og så deles barna inn i grupper: for eksempel maur, insekter, sommerfugler, ikke-insekter.
Alle vil øve på å dele dyr samtidig (f.eks. at en edderkopp ikke er et insekt :-))

5 Alle er nyttige (spill med løping)

Barn frykter eller misliker ofte småkrypene. Det er godt å snakke om at de fleste av disse dyrene er nyttige i naturen og nødvendige for å opprettholde naturs balansen. Men de er ofte nyttige rett for mennesker også (f.eks. kvitter de oss med skadedyr i hagen). Vi kan for eksempel nevne:

Bier
Vi får honning av dem, men også andre produkter (kjenner barna f.eks. propolis?). De bygger kammer av sekskantede celler fra voks, der de samler matforsyninger og oppdrar avkommet. De samler nektar og pollen på plantenes blomster og pollinerer plantene. Bier er blant de viktigste pollinatorene i verden.

Marihøne
De er rovdyr. De lever hovedsakelig av bladlus. De søker aktivt etter bladlus på stilker og blader, og fanger opptil flere dusin av dem per dag. Den beskytter dermed planter mot bladlus, som lever parasitt på planter ved å suge plantesaft (som skader plantene).

Saksedyr
De er nyttig dyr, som er med på å holde bestanden av bladlus og andre skadedyr nede. De er nattjegere og de spiser også døde insekter så de hjelper til med rengjøring i natur.
Et ekstra interessant faktum: hsaksedyr tar vare på ungene sine: https://ung.forskning.no/insekter/saksedyr-duller-og-steller-godt-med-ungene-sine/1894309

Blomsterfluer
De ligner litt på veps, men er helt ufarlige. Voksne blomsterfluer lever av nektar og pollen fra blomster (og dermed pollinerer dem), men larvene til de fleste er rovdyr, så de lever av bladlus og andre små insekter.

Veps
De er nyttige ved å jakte på andre insekter som ellers kan overbefolke, for eksempel fluer. Det er altså mye færre av dem rundt et vepsebol enn der det ikke er veps. Veps er også viktige pollinatorer av noen planter.

Skogsmaur
De er nyttige ved at de er involvert i reguleringen av noen insektarter. Arbeidsmaurene fra én maurtue kan fange opptil 100 000 insekter per dag, så hvis noen i området blir for mange, regulerer de dem. De sprer også frø: de plukker opp frø med et elaiosom (næringsrike vedheng som finnes på mange frø og frukter. Den kan være rike på fett, protein, stivelse og vitaminer.), drar dem mot maurtuen og napper elaiosomet. For eksempel marsfioler er først og fremst avhengige av maurens hjelp.

Skogtordivel
Disse billene graver lange tunneler som de drar inn avføring og legger egg i den. Klekkede larver lever av disse forsyningene. På denne måten “rydder” billene ikke bare i skogen, men forbedrer også kvaliteten på jorda.

Alle insekter er en viktig del av økosystemet. Den representerer blant annet mat for andre dyr (fugler, pinnsvin, frosker…)

Da kan vi spille et spill: Alle beveger seg i avtalt spillefelt. Alle bortsett fra én representerer insekter. De trekker hvert sitt kort (vi velger dyr som vi syntes var nyttige). Den som ikke har kort representerer en “uinformert menneske” som ikke liker insekter – han prøver å fange andre og dermed sette dem ut av spillet. (I virkeligheten dreper folk ofte insekter de er redde for uten grunn… men vi trenger ikke presentere det på denne måten :-)) Hvis mennesket fanger noen, har insektet fortsatt en sjanse: å overbevise mennesket at det er nyttig og at det bør slippes ut igjen. f.eks. hun sier til ham: “Slipp meg, jeg er en veps, jeg vil ikke stikke deg hvis du ikke skader meg, jeg er nyttig ved å fange fluer og andre plagsomme insekter og jeg pollinerer også planter.”